Frankrike - OHjess

Hei igjen

2010-04-20T08:32:00.000-07:00

Nå er det så lenge siden jeg har vært på bloggen at jeg nesten hadde glemt passordet. Jeg er ikke en gang lei for det, jeg har ikke noe å skrive om. Dvs, jeg har egentlig FOR mye å skrive om, men det er ting som jeg liksom ikke klarer å sette ord på
Feks Monaco-turen. Det var rett og slett HERLIG, det var noen av de mest fantastiske 6 dagene i mitt liv. Du skulle ikke trodd det, 40 ungdommer fra alle forskjellige verdenshjørner samlet på et hotell i sørfrankrike.. Det var bare genialt, en uke fri for fordommer, hjemlengsel og vanskeligheter. Jeg bare lo. Jeg har på følelsen at jeg lo hele uka - helt til hjemreisen da jeg og Nathalie satt og gråt på toget og fikk rare blikk fra medpassasjerer. Jeg beklager, men jeg så veldig stor grunn til å gråte akkurat da. Når søren skal jeg se igjen mine vnye venner fra Florida, Finland, Taiwan, Washington og AUSTRALIA?! Det er ikke akkurat helgetur-materiale..
Men det var så verdt det!

Heldigvis at jeg har Nathalie 2 timer borte i lille Norge <3

Den turen var virkelig unik - og jeg elsker forresten den grusomme sangen Rain av Mika.. Pluss en hel del andre sanger som ble "ukas sang" (det ble en god del drittsanger). Men det beste var nok å synge Idyll og andre Postgirobyggetsanger for full hals på bussen med Nathalie når alle ville sove og synes de norske jentene kunne holde kjeft. Jeg var ikke sliten, jeg sov omtrent ikke hele uka, og da jeg kom hjem til vertsfamilien bare døde jeg i senga.

Nå har skolen begynt. Nok om det - jeg sier bare ordet: BACer (eksamener)

Jeg KOMMER SNART HJEM!!!

Så håper jeg VELDIG sterkt at den derre Katla-vulkanen ikke bryter ut også. Da får den en skikkelig sint ingri på besøk..

<3

JAAAAAA

2010-03-23T11:50:00.000-07:00

Ok, da er det tiden der alt er digg:

- BURSDAG, dvs 18 år og LIBRE / FRI om en uke :D

- MONACO med verdens herligste mennesker, sørfrankrike, sol og kanskje tilogmed bading om en uke og en dag!

- To herlige hendelser i mai som jeg ikke nevner her <3

- Under tre måneder til jeg kommer hjem for søren!

Jeg begynner med andre ord å nærme meg den etterlengtede hjemreisen, og det er med litt blandede følelser jeg sitter her en tirsdags kveld og tenker på dagen da jeg skal si takk og farvel til Douai, Flers og Franskfolk. Jeg har vokst en del på dete året - både psykisk og fysisk :P Og jeg har lært at mammas gamle ordtak faktisk er så rett som det går an å bli:

Jeg får til
alt jeg vil
med et smil

<3

Det er det jeg har gjort, jeg kom hit og reiser herfra med et smil. Noen dager har dette smilet kommet helt av seg selv, andre dager har jeg hatt tårer som renner nedover fjeset samtidig som jeg har kjempet for å holde fast ppå dette smilet, men jeg har ikke latt det falme. Det er jeg ganske glad for i dag i grunn. Jeg vet det høres teit ut (enda teitere i og med at jeg er så dårlig til å ordlegge meg på norsk nå.. huff, jeg skrev "guvernement" i stedet for regjering i forrige innlegg), me det er faktisk ganske så sant.
Ingen skal si det er lett å være på utveksling, og helt ærlig tror jeg det er enda vanskeligere å dra til et ikke-engelsktalende land enn til feks USA. Dere der hjemme på trygge Nesodden kan ikke forestille dere hvordan det er å gå de første skrittene inn på en skolen noen dager etter du har funnet ut at dette språket fikser du faktisk ikke. Når du må mime for den nye "familien" din at du vil ta en dusj, fordi de ikke skjønner to ord engelsk og du ikke kan mer enn to ord fransk.
Det er ikke enkelt.
Men det er heller ikke umulig!
Dessuten er det slettes ikke ferdig :)
Jeg har enda masse å lære, og jeg skal nyte disse siste 3 månedene til det fulle. Jeg vil påstå at det kommer til å være ganske så vemodig å ta farvel med frankrike. Til og med lillebrødrene mine kommer jeg til å savne! De som jeg prøver å unngå som mye som mulig, og alltid håper på at de kommer senere hjem enn vanlig. De har lært meg så utrolig mye her.

Ting Ingri har lært i Franskland:

- Gå på høye hæler!!!! (Oda, sois fiere de moi! Vær stolt av meg),det er obligatorisk her foresten.

- Yoga gjør det ZEN og får deg til å senke skuldrene

- Norsk gramatikk erdet latterligste og letteste som finnes

- Du kan finne deg supre venner på grunn av / på tross av språkvansker som du aldri hadde funnet ellers

- Det finnes i Douai TO franske gutter som har lært eller so lærer seg svensk; hvor rått er ikke det?!

- Det er ikke alltid så lurt å nikke og si at du forstår når du ikke gjør det.. Folk har nemlig en tendens til å spørre "fårstod du?" etterpå og forvente en re-forklaring

- Når du lærer et ntt språk er det lett å glemme de "gamle", sletting av engelsk og norsk kan være eventuelle bivirkninger

- Paradise Hotel er enda med idiotisk og underholdende enn før

- å skrike "WOOOOHOOOOOOOOOOOOOOOOOO" hvis du finner ut at du slutter klokka 3 i steden for 5 eller 6

- Stå opp klokka 6 en lørdags morgen (halv seks hvis du har en prøve du kanskje ikke har øvd godt nok til)

- Ch'ti-dialekten er noe av det kuleste sm finnes (den sterke dialekten til nordfrankrike)

- nutella er digg uansett når og hvor

- Dubbet tv er noe herk..

- Du kan hvis du vil.

..

Dagens ordtak:

"Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen"
- Mahatma Gandhi

Grunner til at jeger stolt av meg selv:

- Jeg har læst masse franske bøker her, nå leser jeg god engelsk krim (oversatt på fransk seff), om Poirot :)

- Jeg har et av de BESTE gjennomsnittene i KLASSEN!!!! Jeg fikk 13.7 av 20 som gjennomsnitt (sist hadde jeg 13.1), og jeg vet det ikke høres mye ut, men her er det nesten umulig i det hele tatt å stå! Dessuten teller fag som "fransk litteratur" mer enn matte, noe som er dritt siden jeg suger i fransk og ruler i matte (vi har babymatte siden vi er "litteraires") Legger ut mer detaljerte karkterer for å skryte av meg selv senere :)

- Jeg dro ikke hjem i juletider

- Jeg forstår folk osm snakker random på bussen

- Jeg lærer meg moderne jazz her, og hver gang jeg tryner sier jeg "merde!" - uten å tenke over det! Før ar det "shit", men nå har fransken overtatt.

- France (også kalt Frankrike <3 ) har begynt å si "shit" uten å tenke over DET, så hun måtte sitte igjen etter spansktimen - shit kan visst ikke erstatte "jolines"

- Spansklæreren min/ modell / gay , sa at JEG var en ressurs for klassen :D JEG, som er elendig i spansk og som blir helt rød hver gang jeg må svare, var en av de beste elevene!

Jada, der kom det en del skryting og linende, men poenget mit er bare at jeg er så fornøyd over å ha holdt ut og av å ha reussit, klart det :)
Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke er ferig osv, men jeg vil bare understreke at hvis man kan psykisk overleve uten å bli manisk depressiv eller noe sånt i et land der hvor alt er snudd på hodet i forhold til vanlig - da tror jeg en kan klare hva som helst :)

Det er en tanke jeg liker.

Jeg liker nemlig ikke å ikke klare ting - ogalæreren sa en gang jeg ikke fikk til en øvelse "endelg noe hun som får til ALT ikke kan", da ble jeg sur..

<3

Masse kyss fra frankrike :)

2010-03-19T08:15:00.000-07:00

2010-03-19T08:07:00.000-07:00

Jeg fikk forespørsel fra Runa om å spesifisere streiken som var litt, og da kom jeg på at jeg hadde jo vært litt dust og ikke sagt noe som helst om det..
SÅ, det er altså pga den nye skolereformen der det blir "supprimert" flere lærere, dvs at når lærere går av med pensjon tar de ikke inn nye. Dette fører til at det er mye færre lærere for elevene - dette gjør guvernementet for å spare penger .
Dessuten skal det bli satt inn flere sikkerhetstiltak i den franske skolen, er ikke sikker om jeg har fått med meg alt riktig, men tror det skal bli politier på skolen osv. Det er i hvert fall dette som gjør elever og lærere sinte, de mener at president arkozy heller burde bry seg om læringen av elever enn å sare penger og behandle elever som kriminelle.
Desverre var det en hel del cons (duster) som på den siste streiken oppførte seg som idioter og kastet egg på MEDELEVER. Herregud. Etterpå veltet de en bil og tente på en søppelkasse. Bravo, vi hadde ikke behov for sikkerhetstiltak sa du?

Jaja, her er noen videoer osv som viser litt åssen det var med ekte fransk streik :D

2010-03-19T07:43:00.000-07:00

Manifestasjoner så det renner!

2010-03-15T07:04:00.000-07:00

Ok, så siste uke var det altså masse streiker hos lærerne på skolen, så vi hadde nesten ikke skole (sammenlignet med fransk skolesystem altså) hele uke! Dødsdeilig.
Så, i dag, komjeg på skolen kl 8 som vanlig, etter et skikkelig stress med den nye flotte TRAMwayen vi har fått i Douai og som gjør at jeg må ta buss og så skifte til tram for å i det hele tatt komme meg fram. Ganske mye unødvendig stress, takk Sarkozy <3
I alle fall, jeg kom på skolen og der var det masse folk og alle forberedet seg til å gjøre en manifestasjon (sier man det på norsk? som en demonstrasjon egentlig), og folk lenket seg sammen for å hindre elever å gå inn på skolen (vi har en svær jernport foran skolen som opprinnelig er til for å hindre elever å gå ut utenom de fastsatte timene - strengt?). Dette er elever altså, ikke lærere - de så jeg ikke snurten av hele dagen. Så Monsieur Sirot og Gunther (som er ledelsen på skolen) prøvde å hjelpe de stakkars skolefreeksene som absolutt MÅTTE til time inn, og jeg som var litt lost beveget meg porten da jeg fant mine venner som ropte "La Norvege! ikke gå inn - vi streiker!". Så da rektor prøvde å dra meg inn på skoleområdet svarte jeg høflig at neitakk, jeg klarte meg fint, jeg skulle streike. Så der satt vi da, og jeg må si engasjemanget her i franskland blandt elevene er sykt overraskende! Jeg følte meg skikkelig politisk aktiv :P Vi sang sanger, men tekster som "neitil skolereform", "gi oss flere lærere" og "nicolas sarkozy er en ape (pluss litt flere og grovere synonymer)". Det ble kjøpt inn brus, kaker og godis, sola skinte og vi hadde det egentlig ikke så værst :)
så nåhar jeg opplevd en skikkelig fransk demonstrasjon og det var ganske fett! Jeg ble overrasket over at folk ikke ga litt f og dro hjem for å sove eller noe, men nesten alle ble der ti sånn 1-tiden. Etter det mistet man litt motet og dro hjem likevel. Men når jeg tenker på at i norge hadde vi nok brydd oss ganske lite og takket gudene for fridag :P

Ellers så går det bare bedre og bedre her nede i franskmannsland! Sola skinner for øyeblikket, og jeg håper på varmere vær snart. Dessuten er det 16 dager til bursdagen min og 17 dager til jeg drar til monaco med verdens (nest, etter dere der hjemme)beste folk! Har kjøpt bikini (litt for optimist kanskje?) og greier :D

<3

Å hei, så fort tiden gikk..

2010-03-03T12:26:00.000-08:00

Har jeg nevnt at jeg liker streikene her i frankrike? :)

I morgen begynner jeg kl vidunderlig 10 på grunn av at lærerne streiker. DVS: jeg VET jeg ikke har time fra 8-9 (vi har ikke 45 minutters timer her, men HELE timer. Egentlig er det digg, for det blir ikke så mange klokkeslettå holde styr på, men på den andre siden har vi nesten ikke pauser..), og REGNER med at engelsklæreren streiker. Det pleier hun vanligvis.

Nå er det lene siden jeg har giddet skrive på bloggen - jeg har liksom ikke hatt tid. Det er ikke ren løgn, tiden bare flyr forbi! Men det gjorde den forsåvidt også før jul, men da TOK jeg meg tid. Det er det som er det store spørsmålet - å prioritere eller ikke prioritere. Det kommer helt an på deg selv.

Det er noe jeg faktisk har lært her oppe i nord-frankrike, du prioriterer faktisk dine egne gjøremål. Det er ingen som feks tvinger deg fysisk til å gjøre leksene dine, men du velger selv hvor mye tid du vil bruke på dem. Antall timer eller minutter varierer selvfølgelig etter hvor LYST du har til å gjøre dem.Det jeg veldig rotete prøver å komme frem til er at du selver ansvarlig for å sørge for at hverdagen din består av småting som gjør deg glad - filosofisk, ikke sant?
Kanskje ikke, men jeg synes hvertfall det er en god tanke.

Jeg er litt redd hvor at det norske (for ikke å sakke om det engelske..) språket mitt bare er i ferd med å slette seg selv fra netthinnen min. Jeg har psykisk vondt i dette øyeblikk hvor jeg skriver innlegg, fordi jeg må tenke over hvert eneste ord jeg taster inn. Det er ikke normalt - normalt er når Ingri skriver som en foss, uten å klare å stoppe. Dette er vel også egentlig en av grunnene til at det er så lenge siden jeg har skrevet innlegg, jeg vr redd for at det skulle være 10 ganger vanskeligere enn til vanlig. Gratuerer, Ingri, du har fått bekreftetden dårlige mistanken din - du suger.

Da kan jeg jo trøste meg med at jeg har blitt ganske RÅ i fransk. Dette er ikke noe jeg ier ofte, dessuten er ikke akkurat RÅ ordet når du sammenligner deg med andre franskmenn. Da passer det vel heller bedre med STOTRENDE eller FÅR-IKKE-ALLTID-FREM-DET-HUN-VIL-SI. Men, så mye kan jeg skryte på meg å si at sammenlignet med en gjennomsnittelig nordmann er jeg nettopp RÅ i fransk. Jeg er kanskje elendig i engelsk og nynorsk, faktisk til og med i matte siden jeg praktisk talt ikke har hatt det dette året, men RÅ i fransk.
Vil du jeg skal si det en gang til, Amanda?

Desverre kommer disse franskkunnskapene til å fade sakte men sikkert bort når jeg kommer hjem.. Det er umulig å holde liv i et språk som du ikke får snakket - bra jeg i alle fall har skaffet meg en del brevvenner :D
Forresten er det snart bare 3 måneder til jeg kommer hjem! Det er helt sinnsvakt, tiden har gått så utrolig fort. Disse 3 månedene kommer nok også til p rase forbi, og snart får dere tilbake en jente i Meheia 11 på nesoddtange :)Can't wait!!! Detskal bli så HEEEEERLIG å se dere igjen!
Men jeg glemmer aldri de 10 månedene i rue 3 du marai mouton! Dette har vært en uforglemmelig opplevelse, men jeg gidder ikke skrive avslutningskapitell nå, for det er da ikke ferdig! Må bare si at de vanskelige månedene jeg hadde til jul var veldig verdt det. Nå titter sola frem (Gud som Clementine sier - en allusjon jeg liker supergodt, de første vårsolstrålene kjenner så godt at det nesten bare kan være Gud), og alt smiler liksom tilbake. Underlig at det tok frankrike nesten et halvt år å gjengjelde de desperate smilene mine i begynnelsen av skoleåret.. Men så hadde vi en del språkvansker oss innimellom og da, det tok en stund før vi skjønte hva den andre ville :)

2010-02-21T12:36:00.000-08:00

2010-02-21T12:31:00.001-08:00

2010-02-21T12:31:00.000-08:00

Vinterferie!

2010-02-21T12:20:00.000-08:00

Da var vinterferien over - den gikk aaaalt for fort (selv om jeg var blessed med hele to uker ). Jeg har nytt en uke på ski på grensa til sveits, og kan har sett utover Geneve. Det var egentlig supergøy, jeg kan skryte og si at jeg har stått isvart bakke for første gang (jeg er en av de få nordmenn som IKKE er født med ski på bina..). Jeg tok noen kurs for å bedre teknikken, og den første dagen var det så iskaldt at jeg holdt på å begynne å grine. Superkaldtvil altså si -7 grader, men nå har det seg slik atjeg har glemt åssen kle seg ordentlig (en v fjellvettreglene da), og alle lo av hun nordiske jenta som esten ikke klarte å holde seg oppreist fordi hun ristet av kulde. Så fulgte jeg en annen fjellvettregel: det er ingen skam og snu (noe som egentlig strider mot mine prinsipper), og satte meg på en kafe og drakk varm sjokolade, mmm.

Nå har jeg mer lyst til å sove enn å skrive, men jeg må bare si at dataen min suger - den streiker rett og slett, og jeg som er like lite teknisk som franskmenn er språkflinke aner ikke åssen fikse det. Så da blir det lite facebook, skyping og bloggskriving på meg desverre. Tro meg, jeg skulle gjerne brukt mere tid på pcen <3

Jeg savner Oda :)

Også skulle jeg ønske jeg vari SIngaore sammen med Nora og Markus akkurat nå!

<3

Der dro min rare tyske venninne..

2010-02-05T08:30:00.000-08:00

I dag dro anna maria.

Hun la igjen en tom pult ved siden av meg på skolen, og et tomrom inni meg.

Jeg savner henne allerede,

Har ikke mer å skrive bortsett fra at jeg uvitende FRIVILLIG meldte meg til å holde presentasjon i fransktimen i morgen. Ønsk meg lykke til..

PS: jeg fikk 11 på BAC BLANC (tentamen) i FRANSK LITTERATUR! De andre i klassen fikk 5, 6, 7 osv = INGRI RULER :D (ble selvfølgelig "surnoted" da, siden jeg er etranger, men likevel!)
Dessuten fikk jeg og anna 16 på tpe'en vår!

- Karakterene stiger <3

Ingri kan ikke lenger norsk

2010-01-27T01:49:00.000-08:00

Seriost. Jeg kan ikke skrive ordentlig norsk lenger, og det skremmer meg. Jeg har sorenmeg glemt mitt eget spraak! Faar se aassen det gaar seg til neste aar, men jeg er litt stresset. Dessuten har jeg glemt nesten all engelsk. Gulp.

Ellers gaar det fint; paa lordag skal vi ha avskjedsfest for anna, og paa torsdag skal jeg til Louise og sove over. Det er ingen stor greie, men det er faktisk den forste gangne vertsfamilien har sagt ja til det! Strengt? eh, ja. Men det er liksom HELT andre regler her enn i Norge, i alle fall hos meg. Jeg trives egentlig bare bedre og bedre, nesten slik at jeg faar litt daarlig samvittighet. Burde jeg ikke lengte hjem mer? Men etter 5 maaneder med graae dager, nostalgi og hjemlengsel saa fortjener jeg aa trives litt altsaa :) Selv om jeg savner dere hjemme MASSE!

Snart er det en del bursdager paa vei:
Nora <3, den 30 januar; jeg har IKKE glemt det :)
Stine den 1. februar :D du blir fjortiss!
Mamma, den 5. februar, jeg skal ikke skrive alderen, for det tror jeg ikke du vil :) selvom du ikke er gammel enda da!
Og snart meg sjael :D det er faktisk ikke lenge til jeg blir VOKSEN!

Heelååå (oda, tok du den?)

2010-01-26T08:53:00.000-08:00

Ok, folkens. Jeg dør ikke av nostalgi her nede altså, faktisk, så har jeg det veldig bra nå!
Etter jul går liksom alt litt lettere, jeg aner ikke hvorfor engang - ikke noen drastiske endringer har skjedd. Så det er vel derfor jeg har vært så elendig til å skrive på bloggen i det siste, jeg som faktisk er veldig glad i å skrive.
Jaja. Jeg har ikke noe å fortelle, og nå kommer vertsfamilien så da gidder jeg ikke mere.
Jeg liker dere <3

Dimanche, helgesløvhet og couscous

2010-01-17T09:38:00.000-08:00

Jeg er rastløs. Jeg er stappet full av Galette (en kake som smaker litt marsipanaktig), og sikkert veldig høy på sukker. I alle fall må jeg gjøre NOE, for egentlig burde jeg lese til historieprøve som vi har i morgen, men saken er at det har jeg slettes ikke lyst til. Er jeg i frankrike for å sitte med nesa i skolebøker kanskje?
Sannheten er jo at det er jeg faktisk, jeg skal jo liksom stå dette året da.. Men de sorgene tar vi ikke på forskudd, jeg forbereder meg på å studere som en gærning til neste år :)
Det er så deilig å utsette problemene sine!

I går hadde jeg en skikkelig koselig filmkveld med tre jenter fra klassen. Vi så på Bridget Jones (som var veldig merkelig på fransk), og stappet i oss godteri. Jeg som hadde vært på dansing hele dagen var kjempesulten, for jeg hadde blitt søkkvåt i regnet (duste-ingri, du lærer ALDRI at her regner det ca annenhvert minutt og at paraply burde has med HELE TIDEN..) ettersom jeg var for høflig til å takke ja til hun gamle dama på dansingen som absolutt skulle kjøre meg (jeg hadde nemlig løyet og sagt jeg skulle i bursdag, siden jeg måtte gå fra dansingen tidligere enn planlagt). Så da vi skulle få middag der også - det hadde ikke jeg regnet med - var det så vidt jeg kunne stå på beina etterpå.. Franskmenn SPISER MYE.
Fiona (jenta jegvar hos) har en miniliten leilighet med umalte vegger, toalett som ikke kan trekkes ned, har en bil som har kjørt sine siste mil og en oppgang som er ganske så utslitt. Faren hennes er arbeidsløs fransk-araber, og er hjemme med den 9mnd gamle NYDELIGE lillesøsteren hennes. Du skulle trodd denne familien så litt svart på tilværelsen, med ny baby, nylig arbeidsløs pappa og en falleferdig leilighet; men neida - det er den koseligste, varmeste familien jeg noen gang har vært hos! Jeg har aldri følt meg så velkommen hos noen; moren stelte i stand middag til oss, mens faren ga oss orientalske kaker (NAM), og ble kjempefornærmet når vi var for mette til å spise brød og ost etter middagen. Så måtte vi love å snart komme tilbake slik at han kunne stelle i stand ordentlig Couscous til oss, herregud så urettferdig verden er..
Det som er sikkert og visst er i alle fall at penger ikke skaper lykke, det er det kun en selv som kan frembringe.

Pyseoppdragelse = blautfisker = nordmenn .. ?

2010-01-15T10:01:00.000-08:00

Dagens sang: Où je vais - Amel Bent (bør høres på, den er veldig fin selvom man ikke skjønner teksten!)

Ok, merkelig overskrift, men jeg var nettopp vitne til en episode som jeg synes virkelig godt viser noen av de ekstreme kulturforskjellene her og hjemme.
Jeg har før fått intrykket av at franskmenn har en litt "hardere" oppdragelse enn vi har i norge. Jeg skal ikke utnevne meg selv som noen ekspert på fransk oppdragelse, men det mini-lille inntrykket jeg har fått her er i alle fall at "fessing" (å slå barna på rumpa) er ganske utbredt og ikke uvanlig. Vi diskuterte dette ved middagsbordet for en stund tilbake, og da forklarte jeg at det var helt forbudt i norge å slå barna sine, selv om det var for oppdragelsen sin skyld. De likte ikke helt ordet "slå", det var jo ikke det samme som å slå barna sine, også er det bare for de minste som ikke skjønner på noen annen måte. Jeg prøvde så godt som mulig å skjule min store uenighet i denne diskusjonen, jeg har (heldivis) null erfaring med hvordan slik "fessing" foregår, og kan jo faktisk ikke uttale meg så veldig sterkt om det. Men det jeg HAR erfaring med er en barndom helt fri for noen som helst vold. En oppdragelse der foreldre har hylt og skreket, men aldri rørt meg med en finger, de har forklart med ord HVORFOR dette er galt. Dersom mine vertsbrødre bryter en regel er de redde for å at foreldrene skal finne det ut, og de føler det som om de har vunnet noe dersom foreldrene ikke skjønner det. Det er som om det ikke er farlig så lenge de slipper straffen. Når jeg bryter en regel får jeg dårlig samvittighet, jeg blir lei meg inni meg fordi jeg vet at mine foreldre blir skuffet over meg, og jeg vil ikke synke i deres øyne. For meg er det ikke å vinne hvis de ikke finner ut av det, i motsetning til mine vertsbrødre som tenker "jess, mamma kjeftet ikke på meg". Kanskje vi nordmenn blir oppdratt til å bli pyser, kanskje er vi bløte som ikke tåler noen slag på rumpa - men jeg mener nå at å kunne se tilbake på min oppvekst (og gudene skal vite at jeg ikke alltid har vært noen engel) uten å huske at min mor eller far har brukt vold mot meg, er noe som gjør meg veldig glad og sikker inni meg. Jeg vet ikke med dere - det er kanskje bare meg som er oversensitiv.

Uansett, grunnen til at jeg sitter og funderer på alt dette herre er fordi denne uken har vært en litt dramatisk en. Tirsdag fikk en av mine eldste lillebrødre med seg et "mot" (lapp fra læreren) med hjem der det stod skrevet at han trodde han var kongen i klassen, at han var frekk og ikke konsentrerte seg i timen. Gjett om det ble baluba! V.mor og v.far kjeftet og smelte under hele middagen, men heldigvis holdt krangelen passende nivå og selv om Louis satt og gråt så fikk jeg ikke videre vondt inni meg - det er jo normalt å få kjeft når læreren skriver noe sånt i boka di..
I dag derimot kom v.mor, Louis, Paul (den andre tvillingen) og Hugo (minstemann) hjem sånn lit før seks. Stemningen var visst ikke helt på topp, så etter å ha skravlet litt med vertsmor spurte je Hugo hva som foregikk med alle guttene. Han fortalte at det hadde vært masse slåsse-drama på skolen (men det er helt vanlig), og at Louis - som hadde forsvart lillebroren sin -hadde blitt kjeftet på av læreren for så å svare frekt tilbake. Han ble da "puni" og måtte spise alene i kantina (det synes nå jeg er en ganske streng straff da). Men det var visst ikke nok, for vertsmor hadde visst kjeftet ganske heftig i løpet av bilturen - også forståelig. Men så.. Plutselig kommer vertsfar a.k.a. Sjefen i Huset hjem. Jeg hører han trampe opp trappa og sier muntert "Salut! Ca va?" for så uten å vente på svar bryte ut at jeg fikk 10/10 og 8/10 i spansken i dag. Han sier muntert nok at det er jo kjempebra, for så å gå inn på rommet til Louis og lukke døra etter seg. Nå visste ikke jeg hvor jeg skulle gjøre av meg, for rommet mitt er vegg i vegg med Louis sitt, og huset er veldig lytt. Jeg følte derfor da jeg hørte vertsfar sine rasende brøl at det var med passende å gå ned på kjøkkenet - oppdragelsen her i huset har jeg INGENTING med, og hvis jeg blir for mye innblandet klarer ikke jeg å skjule min uenighet. Det hadde ingen hensikt, fordi jeg rakk å høre nesten alt; "alors?!alors?! vil du ha vold?! jeg skal vise deg vold jeg, når skal du lære å slutte å være frekk mot voksne?" Deretter hørte jeg Louis som begynte å grine; jeg VET ikke om vertsfar slo ham, men jeg er nokså sikker på det. Dessuten kom en forferdet Paul til meg etterpå og sa at "pappa slo Louis!".
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver ned dette, det har jo egentlig ingen hensikt utenom at folk som leser det vil tenke "ånei, uff, så fælt!". Jeg kan ikke gjøre noe med det uansett. JEG, den lille, uvitende, blåøyde (ikke bokstavelig talt - jeg har jo brune øyne) norske jenta kan ikke flytte noen berg. Dessuten, om jeg hadde kunnet så har jeg ingen rett. Det er jo forskjellig fra kultur til kultur - det går ikke an å si hva som er rett eller galt, og i så fall hvor grensen går. Men personlig mener jeg at når man trekker inn uskyldig "fessing" i oppdragelsen blir plutselig grensen til hva som er "fessing" og hva som er direkte vold veldig uklar. Nå har det seg sånn at min vertsfar er en skikkelig fyr, sikkert en mye bedre far enn de fleste nordmenn, så ikke tro at han er noen sånn grusom mann som slår barna sine ved enhver anledning; det er IKKE sant. Han synes vi nordmenn har noen rare syn på oppdragelsen også, og han ville aldri funnet på å "slå" barna sine - for ham er "fessing" noe helt annet.

Men jeg kjenner jeg blir så sint og lei meg inni meg når jeg ser 9 år gamle Louis tørke tårene vekk fra et steinansikt som hverken viser frykt eller sorg - bare innbitt sinne. Jeg tror franskmenn lærer barna sine å bli voksne for fort, men det er nå bare en uvitende, bløt, nordkvinne sin mening.

Det er ikke alltid så lett å komme på en overskrift..

2010-01-14T08:32:00.000-08:00

Neidasåe, jeg så nettopp på en video som min herlige Tora hadde laget og lagt ut på Face. AKK, (eller Hélas som vi sier på godt fransk) som jeg savner dere nesoddinger <3

I dag hadde jeg bare utrolige TRE timer på skolen (fra kl 9 til 12), og i morgen har ejg kun fantastiske TO timer (kl 1 til 3) :) Livet er skjønt når det ikke finnes noe som heter vikarer.

Jeg føler at utveksling (i mitt tilfelle) er ordtaket "hell i uhell" bare byttet om med ordene "godt i vondt". Altså, jeg har hatt det ganske så vanskelig, for å ikke si slitsomt, i perioden før jul. Nå går det bedre - MYE bedre heldigvis, men i dag var en sånn deppe-trist-drittdag; slik som 70% av dagene før jul var.
Ville jeg dratt tilbake i tid og heller blitt på nesodden hvis jeg kunne?
Jeg tror ikke det. Jeg har nemlig lært så sinnsvakt mye om meg selv her nede! Det er som et sånt bli-kjent-med-deg-selv veldig intensivt kurs som du ikke slipper ut av uansett hvor mye du vil. Du blir liksom tvunget til å lære deg selv bedre å kjenne, både på godt og på vondt. Jeg har blandt annet lært at jeg takler stress ekstremt dårlig - kroppen min blir syk av det. Jeg stresser for mye, uten at jeg er klar over det en gang! Jeg kan sitte og se på tv og oppdage at ryggen min er helt anspent, eller at jeg ikke puster med hele magen (slik som man skal, det har jeg lært på yoga'n nemlig!), men bare med den øverste delen av brystet.

Men nok om det, disse lærdommene er mer interessante for meg selv egentlig, jeg skal ikke drive å skrive dem ned, men her er et par rare fakta om franskmenn:

- De kysser hverandre faktisk en gang på hvert kinn HVER gang de møtes. Jeg tuller ikke, i gangene på skolen er det lang kø fordi alle skal kysses på kinnene.
- De er livredde snø; de sperrer seg inne i husene sine bare det daler ned 5 fnugg.
- De er redde for å bevege seg, de kjører bil OVER ALT! Vertsmor vil alltid kjøre meg til dansing, selv om det bare er 10 minutter å gå..
- De er faktisk skikkelige kunstneriske! Når vi var på museum med klassen var alle kjeeempeinteresserte og stirret oppslukt på guiden som fortalte om fargeklatter og skyggelegning - GANSKE motsatt av de museumserfaringene jeg har hatt i norge, der alle halvsover og synes det mest spennende er godteriautomaten i inngangen.
- De tror alle i norge er blonde, høye og modelltynne. Det hjalp ikke da de så facebook bilder av mine venner, vi ER faktisk mange blondiner (selvom jeg alltid har tenkt på meg selv som brunette da..)!
- De barberer faktiskarmhulene sine, selvom ryktene sier noe annet.
- De er veldig opptatte av RESPEKT for voksne og eldre, noe som kan være bra av og til, men ikke alltid.
- Skolen er V-I-K-T-I-G. Uten god utdannelse er du zero verdt.
- De kan ikke feste.. dette har jeg erfart flere ganger.
- De spiser frokost uten tallerken
- De <3 nutella
- De drikker masse kaffe
- Ting som vi kaller "buææh" kaller de delikatesser; feks snegler, gåselever og tunge.

Jeg kommer ikke på flere.

Kommentarer!

2010-01-13T01:49:00.000-08:00

Naa kan alle kommentere paa bloggen! jeg har endelig skjont aassen man fikser det :P saa det er bare aa skrive i vei folkens <3

Det SNOOOR (med en bokstav som ikke eksisterer paa det franske tastaturet)

2010-01-13T01:34:00.000-08:00

DET SNOR. det daler ned hvite flak i ett kjor. snart stopper vel bussene aa gaa, franskmenn er nemlig skikkelig pysete! Med en gang det faller 2cm sno paa bakken saa stenger alle seg inne i husene sine. Pingler.

Naa har jeg egentlig time, men siden det er TPE saa ga vi blaffen i det. Orker ikke aa forklare hva TPE er, ejg har ikke egentlig skjont det selv :P

<3

Torsdagslatskap - et syndrom jeg har

2010-01-07T08:58:00.000-08:00

Jeg ELSKER torsdagene! Det er helt himmelsk å slutte kl 12 og ha HELE huset for seg selv helt til kl halv seks! <3 Jeg kan spise hvor jeg vil, se på hvilken kanal jeg vil, sove hvis jeg vil - alle ting jeg gjør hjemme i norge men som jeg har vendt av meg her i frankrike. Ikke misforstå, vertsfamilien har ikke nektet meg noe av dette, men du føler deg liksom frem til hva som er passende der du bor når du er en utvekslingsstudent.
Sjekk meg a! Jeg fokuserer jo bare på det positive :) jeg tror det har noe med at julen er over og at vi er i 2010. NEDTELLINGEN HAR BEGYNT! Men jeg koser meg.

Anna Maria drar desverre den 5. februar (mamma sin bursdag, og faktisk også en som heter Marie i klassen), og det er trist. Først og fremst er det trist fordi jeg mister en kjempegod venninne - aner ikke når jeg ser henne igjen, jeg pleier jo ikke akkurat ta helgeturer til tyskland.. Men det er også trist for henne selv. Selvfølgelig er hun superglad for å komme hjem til alle venninnene sine, familien sin osv, men jeg tror likevel hun går glipp av det beste.
Anna - vi har vært gjennom det værste, det er nå det blir bra. Vi har blitt ledd av på kafeer av våre rare aksenter og folk som ikke skjønner hvorfor vi ikke snakker vårt eget språk (nå vet jo ikke de at jeg ikke kan tysk og hun ikke norsk), vi har grått sammen, vi har forbannet dette kjedelige kalde landet som bare bryr seg om skole, vi har festet (veldig med måte da) sammen, vi har ledd masse, vi har gitt søren i skolen, vi har stresset over skolen (mest meg da, jeg blir så lett stresset - noe som er veldig irriterende etter som du alltid får bedre karakterer enn meg), du har lært meg tysk og jeg har lært deg norsk (ikke bra nok til at du kan lese dette da), og vi har blitt kjeftet på av Mdme Wattebled (mest deg, moahaha), du har kjeftet på meg når jeg kaster tyggis på bakken (det forurenser jo), og jeg har kjeftet på deg når du irriterer meg.

Jeg kommer til å savne deg!

Men jeg gleder meg littegrann også, for Anna Maria er nemlig SUPER med brev! Hun sender sånn 40 stk hver dag - ikke skjønner jeg åssen hun har tid til det - og mottar like mange. Så hr hun lovet å sende meg masse brev og bilder, og det er faktisk superhyggelig å få når man er borte!

Ellers så var det ettellerannet jeg hadde kjempelyst til å skrive ned, men hver eneste gang jeg setter meg ned foran pcen glemmer jeg det.. Sikkert flere som kjenner til den følelsen.

JO, min søtesTE lillebror (men desverre han som er mest uheldig med utseende) har skrevet en bok. Jeg fikk lese den, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg gjorde det. Historien handlet nemlig om en gutt som ble ertet på skolen fordi han hadde så krøllete hår (paul har nemlig veeeldig fint langt krøllete hår). Så fikk gutten gå til frisøren og klippe seg, etterpå fikk han en venn. Da jeg var ferdig å lese spurte jeg forsiktig om gutten kanskje hadde det litt som han selv (paul har nemlig nettopp klippet seg)? Og paul sa at, ja, fordi visste jeg at av og til kunne forfattere bruke egenopplevede historier i fortellinger? Jeg svarte at ja, det visste jeg og jeg synes det var superbra skrevet. Så ville han gi meg boken, men jeg fikk han til å spare den - jeg av alle mennesker vet hvor gøy (av og til grusomt .. "PICZO") det er å lese det man har skrevet tidligere.

I dag fikk jeg en søt lapp av min vertsmor: "bon courage pour le bac blanc aujourd'hui :) Bisous, Patricia!", dvs lykke til på bac blank i dag! Det var litt koselig å få kl 6:15 om morgenen når resten av huset sover :)

Visste dere forresten av franskmenn spiser frokost uten tallerken?! Jeg kom på nå at det faktisk ikke er så normalt i norge. De bruker en skål som de har varm melk oppi (ofte med nesquick ogsp) hvos de dypper brød med nutella (SA jeg usunt?!). Men altså ingen tallerken.

Beklager at jeg skriver så tullete, men det er faktisk ikke obligatorisk å lese :)

Jeg lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor? hmm.. Nesten alle i klassen min her vet det :O det er bare jeg som ikke har den fjerneste anelse :P Og ALLE spør.. "hvorfor kom du til frankrike, er det fordi du vil gjøre noe spesielt senere?", "ånei, du vet ikke? jamen hva vil du studere da?", "ok, jamen du har jo tid på deg.. hvor gammel er du igjen? SNART ATTEN? jaja..du har jo tid.. forsåvidt"
Tilogmed vertsbrødrene mine vet hva de skal bli - alle leger! suprise suprise..

Jeg liker å ha kalender helt til sommeren :D mamma syntes nemlig det var så artig å sende dikt via sms hver morgen, så hun stoppet ikke med julaften <3

2010-01-07T08:54:00.002-08:00

Søsteren min savner jeg i bøtter og spann! Hei, du er snart 14 år gitt :D (veldig glad du ikke har samme "crise d'adolesence", dvs i mitt tilfelle fjortissperiode, som meg)

2010-01-07T08:54:00.001-08:00

Jeg sier bare <3

2010-01-07T08:51:00.000-08:00

Jeg gleder meg til du flytter til Oslo - åj så gøy vi skal ha det :D

2010-01-07T08:49:00.000-08:00

Disse er noen jenter (og en herlig sommervarme)jeg savner!

Snart helg!

2010-01-07T08:40:00.000-08:00

I dag hadde jeg Bac Blanc (det er som en tentamen) i Fransk Litteratur!

..

Jeg kan trygt si at det gikk NOKSÅ dårlig. Det var supervanskelig, temaet var poesi og vi måtte først skrive en "corpus" (samling) av alle diktene vi hadde fått (ca 1 side, jeg skrev 3/4), og deretter kunne vi velge mellom tre oppgaver. Den første delen av oppgaven gikk helt ok, dvs av 4 poeng håper jeg sterkt på 1.5 eller 2. Men så kom det bare dusteoppgaver å velge mellom! Oppgave nr. 1 var å skrive en "commentaire" til et av diktene, noe som vi har gjort flere ganger med klassen og jeg har fått de supre karakterene 5 av 20 og 4.5 av 20.. Det ble likevel til at jeg valgte den oppgaven, for nr. 2 var å skrive en "ditation" (hva i søren er det liksom?) og oppg. 3 var "invention", dvs noe du finner på selv. I norge velger jeg praktisk talt alltid oppgaven med invention, men her måtte du skrive et ekstrakt fra en autobiografi til en venn av en dikter som er kjent.. Snork. Jaja, får jeg over 5 så har jeg strøket (10 er ståkarakter), men superfornøyd! :)

Så er det ENDELIG snart helg igjen! Jeg er allerede møkk lei av skolen, selvom den begynte mandag. Man kan vel si det er syndromet med den franske skolen, det er så absolutt for mye av det "gode". Uansett så teller jeg ned dagene til ferien i februar - jeg har TO uker ferie, jeg, så æddabædda :) Den første uken vet jeg ikke hva jeg skal, men jeg har vilt lyst til å catche up med noen av de andre PIE-studentene hvis det hadde vist seg mulig (spesielt min norske venninne Nathalie!). Den andre uka skal vi til Sveits (eller på grensen da) og stå på ski! Det gleder jeg meg til, for her er det riktig nok kaldt, men det blir liksom ikke noen skigåing på disse to centimetrene med snø vi har..

Jeg savner norge, men ikke kulden :D <3

De som tror at jula varer helt til påske aner ikke hva de babler om.

2010-01-05T10:04:00.000-08:00

Nemlig. Jula er over - desverre. Det er nå de selger tørre julekaker på Carrefour til halv pris, det er nå juledekorasjonene blir tatt ned (bortsett fra hos han ene naboen som insisterer på å la blå-rød-grønne julelys bli hengende utenpå hele huset), det er nå du må karre deg opp klokken halv syv hver morgen for å rekke bussen, og det er nå du ikke lenger kan unngå speilet i gangen som viser at "den lille julevekta" faktisk er riktig så synelig. Og du må slutte å bruke unnskyldningen: "det er jo JUL".

Jeg hater etter-julstiden..

MEN, det var faktisk ganske så koselig å komme tilbake på skolen! Se igjen alle de koselige ansiktene man ikke hadde sett på kjempelenge. Det ble forsåvidt en ganske dramatisk gjenforening, her i Frankrike er det DRAMA skal jeg si dere! hele tiden.

En liten oppsummering av første skoledag:

- Clementine måtte ta graviditetstest (hun var heldigvis ikke gravid, ikke at jeg tror hun trodde var det - DRAMA)

- Jeg hørte på Louise skjelle ut kjæresten sin sånn ca 5 ganger på tlf - helt rasende. Han ble kalt "connard" og "idiot" (det siste forstår dere vel), og den siste setningen hørtes noe slik ut: "laisse tomber! tu es chiant, tu le sais?! Dégage, tu me dégoût connard de merde". (jeg har ikke så lyst til å oversette).

- Claire hadde barbert bort øyenbrynene sine.. Nå tegner hun streker i stedet. Alle som har sett en viss fjortiss vi alle kjenner vet at det skjeldent er særlig pent.

- Vi skal på museum på lørdag! Jippi! (det er i steden for fransk altså, og ALT er bedre enn fransk med Mdme Wattebled)

- Jeg har Bac Blanc (skriftlig eksamen i fransk litteratur) på TORSDAG. DENNE torsdagen. Gulp.

- I kantinen spiste vi ihjelkokt fisk; som vanlig.

- Jeg kan ENDELIG laste ned nye sanger på Ipoden :D WHOHO!

Jaja, ønsk meg lykke til på torsdag og før dere vet ord av det står jeg hjemme igjen! Dette går så fort atte, jeg tror all julematen (dvs. foie gras, snegler og østers - de siste er forresten LEVENDE når man spiser dem! Visste dere det?! INGEN sa det til meg før ETTERPÅ. Degeuelase!) ga meg en masse positivitet og ny energi :) Vive la France! Snart er jeg heime att!

Olsenbanden på fransk tv!

2010-01-02T11:51:00.000-08:00

Gjett hva som dukket opp på fransk tv forleden dag da? Nå har jeg jo forsåvidt røpet det i overskriften, men "la bande de Olsen" (under vann) med alle de gode gamle guttene: egon, benny og kjell gikk altså på tv! Ganske utrolig - men sant.

GODT NYTTÅR 2010!

2010-01-01T07:56:00.000-08:00

Ok, godt nyttår alle sammen! Bon nouvel an!

I går kom Ylva til meg for å feire nyttårsaften med meg, slik at vi begge slapp å sitte alene hjemme med vertsfamilien den eneste nyttårsaftenen vi får i frankrike. Så jeg hadde snakket med Hamza, en fransk gutt som var ett år i sverige på utveksling og snakker flytende svensk, og han hadde besøk av en svensk jente + en tysk gutt. De skulle på fest i Douai og han sa at selvfølgelig kunne jo jeg og ylva være med, noe som reddet meg veldig fordi det var ikke særlig mange festmuligheter å velge mellom. Det var i alle fall superkoselig, alle var dødshyggelige og syntes det var kjempegøy med utvekslingsstudenter. Men jeg måtte jo selvfølgelig gjøre brakentree da, gjett hvem som (etter å ha lagt opp jakkene og veskene i overetagen) klarte å tryne ned HELE den stupbratte, smale trappen med sine høye hæler? Jo -jeg. DØDSflaut, for ikke å si SYKT vondt. I dag morges da jeg våknet opp hadde jeg en svær, blå-rød kul på det høyre låret, den høyre leggen er helt skrapt opp, og jeg har kjempevondt i den høyre skulderen pluss bakdelen av ryggen. Kort sagt har jeg PAIN i hele den høyre siden av kroppen - men det var verdt det da :D Vi smelte på "Botten Anna", og madcon og da klokken skrek tolv skrek alle "vive la norvege et la suede", så det var jo ganske artig.

Nå er jeg trøtt, sov ikke så masse i natt.

MEN - nå begynner nedtellingen på ordentlig :D SNART KOMMER JEG HJEM!

<3

JUL

2009-12-27T08:17:00.000-08:00

Ok, Da skal jeg prøve å beskrive ulen her i frankrike så godt som mulig for dere – det var nemlig en ganske annen opplevelse en den ”norske julen”, både på godt og vondt; men de fleste opplevelsene var faktisk mer gode!

Først må jeg bare si takk til alle som sendte gave! Er det rart eg sliter med hjemlengsel når jeg har slike fantastiske vesener i norge?!
Tusen takk til Nora, med Viccy og Maria også, for herlig brev :D Brev er noe som er så sykt koselig å få når man er utvekslingsstudent, og det å lese brevet deres gjorde meg helt sentimental altså.

Tusen takk til Maria og Mathilde for super gave! Dere er noen herlige jenter jeg ikke kan vente med å se igjen altså. Gaven var midt i blinken, og jeg ble helt rørt.
ODA! Kjære oda’n min overgikk egentlig alle forventninger med sin godteboks av diverse ting fra norge <3 Du er en fantastisk venninne du, og jeg lovte å nevne deg i bloggen – selvfølgelig må jeg det etter den koselige gaven. Øyendråpene var de beste egentlig (da du fortalte den skjulte betydningen). Jeg savner deg masse! Hele tiden.
Så ble jeg også ufattelig glad for brev fra Marte J jeg satt og lo meg nesten i hjel da jeg leste det – du sier at du er usikker på fremtiden, hva sier du til forfatter egentlig? Jeg ser deg fint for meg som en sånn selma-stord-ish forfatter. Det slår kanskje ikke hemmelig spion eller se og hør-stjerne, men vi kunne jo slkått oss sammen og skapt den nye harry potter!
Også til sist tusen takk ikke til minst mamma, pappa og stine + hele slekten for herlige gaver :D det er godt at man ikke er glemt selv om man er i frankrike, og alle gavene var supre!

Ok, så den 24. er som mange vet ikke en særlig "hellig" dag i Frankrike. Det er en dag hvos de aller fleste jobber, og hvor nesten alle sammen fullfører alle siste-liten gaver. Dvs, alle butikker er STAPPfulle av mennesker som sloss over de siste playmobilene, konfekteskene og champagneflaskene (i frankrike går det mye champagne i jula nemlig).
Den 24. bestemte altså to nokså deppa jenter (meg og Anna) seg for at denne ulaftenen skulle tilbringes i Lille med god mat og fransk julegløgg (vin chaud = varm vin med masse kanel og pepperkake til). Jeg stod opp tidlig for å rekke et av de svært få togene som gikk den 24., og ble kjørt av vertsfar til togstasjonen. Vi kom for sent.. Vi måtte med andre ord vente 2 og en halv time på neste tog. Temmelig lite festlig så tidlig om morgenen.
Heldigvis hadde vi underholdning på togstasjonene da! Der var det nemmelig en ganske så høy/full svart mann som danset for seg selv og resten av de ventende. Han ville gjerne ha med seg flere i dansen, og tilbød diverse om å joine han, men ingen var i særlig dansehumør denne morgenen. Det stoppet derimot ikke han, han danset moonwalk baklengs helt til han krasjet med anna, og kastet av seg skoene sine og greier (de forstyrret han visst i dansen).
Da vi endelig ankom lille var det i alle fall veldig koselig, med parisehjul og sushi steg julestemningen litt, og da jeg kom hjem var jeg ikke i så værst humør.

Så kom da den 25! Jeg ble vekket kl 8 av en vertsbror som skrek at "nissen har vært her!" og "ingri, jeg dreper deg hvis du ikke står opp nå!" Etter gaveåpninger (TUSEN takk igjen :D) var alle barn bortsett fra meg nokså sure - de hadde ikke fått det de ville, og løsningen var at nissen sikkert ikke fantes lenger. eg som synes 9 år er litt sent å tro på nissen prøvde å være pedagog og forklarte at listene sikkert hadde kommet bort i snøværet. ALT stopper nemlig opp i frankrike når det kommer 2 cm snø. Skolene stenges, bussene slutter å gå og folk holder seg hjemme i husene sine.
men den 25. - DET er en stor-dag i franskland, her i huset kom det vel til sammen 20 mennesker, og MAASSE mat. eg tror vi spiste sånn 8 retter (jeg overdriver ikke), med en pauserett, som jeg selvfølgelig (uvitende norsk) dummet meg ut og spurte om var desserten. Da lo alle og sa at vi enda ikke var kommet til hovedretten. Jeg lo nervøst med og tenkte at det var bra jeg hadde på meg kjole og ikke trang dongeribukse.
Jeg smakte masse franskt på disse ni rettene: snegler (BÆRK, åssen kan noen SYNES det er godt?!), østers, foi gras (gåselever; ikke godt synes jeg) og merveilleux (NAM, kjeeempegod kake). Dessuten drakk alle masse champagne, og da mener jeg masse! Vertsonkelen min som er 35 år og bor hjemme hos foreldrene sine enda, ble etterhvert i ganske godhumør og sang polske sanger (selvom ingen egentlig visste om det virkelig var polsk) og lovte meg en tur på diskotek på 18-årsdagen.
hehe.
Jeg håper han har glemt det nå..

Den 26. var det bursdagen til vertsbestefar, ordentlige pappa'n min, tora og ordentlige bestemoren min, med diverse 60, 49, 17 og 75 år! GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN! :D Jeg er veldig glad i dere alle mann <3

Så i dag (den 27.) var jeg i lille med Ylva, noe som var superkoselig bortsett fra at alle butikker var stengt.. I ferierusen glemmer man ofte hvilken dag det er. Hun skal i alle fall (hvis hun får lov av v.familien) sove hos meg den 31, slik at vi kan feire nyttårsaften sammen :D jippi! nyttårsaften med en annen skandinavier er flotters. Vi fant forresten en butikk i lille som heter "le scandinave", en restaurant med alt fra norsk laks til svensk gløgg - ganske heftig.

Så er det desverre på tide å begynne med leksene som lærerne øste på før ferien. Jeg har TO bøker i fransk litteratur å lese, + masse andre lekser. Og jeg som ikke har rukket å se 3 nøtter til askepott eller de 3 nye seriene av friends enda! Mince! Men i natt tror jeg at jeg skal ta et maraton med pc-tv og resten av julegodteriet :) (har jo ikke spist nok i jula)..

I dag spiste vi forresten noen svele-greier som smakte som røsti-poteter. Da tenkte jeg på deg, Elisabeth (hvis du leser dette da)! I heimkunnskapen i 9. klasse lagde vi nemlig "røstipoteter" som smakte som svidd havregrøt. Åssen karret jeg til meg 5 i det faget mon tro?

Så har jeg skrevet brev til nora, men i dag glemte eg frimerke og fikk ikke postet det. Typisk. Men det kommer snart :)

<3

2009-12-23T13:48:00.000-08:00

Paul med sin snømann! (jeg takler å være barnevakt pg lekesupersøster i to dager, men så er det nok..)

2009-12-23T13:46:00.000-08:00

Jeg, hugo, paul og louis lagde snømenn i den to cm høye snøen i hagen. Nå er det desverre ikke mer snø igjen i selve hagen - alt ble brukt på snømennene. I natt er det meldt regn. Men guttene sa "vi har aldri hatt det så moro i juleferien før vi, ingri", så da var det vel verdt det? :)

2009-12-23T13:44:00.000-08:00

Oda vet hva som skal til for å muntre opp julestemningen i frankrike! Tusen takk oda, jeg savner deg masse! <3

2009-12-23T13:41:00.000-08:00

Julekort som Jørgen hadde laget selv ble Ingri VEEELDIG glad for :D <3

FELIZ NAVIDAD! (eller åssen det skrives)

2009-12-21T09:20:00.000-08:00

TUSEN TAKK <3

Til herlige Jørgen og Tante Rita som har sendt meg hjemelagd kort og brev! Jeg ble så glad for begge to :D

- Jørgen, kortet ditt var superfint og gikk rett til hjertet <3>

- Tante Rita, jeg misunner dere veldig tur til varmere strøk; her er det skikkelig vestlandsvær med regn regn og atter regn :) Det var kjempeartig å få lese om hvordan dere har det, og jeg skulle ønske jeg også skulle til stord for å feire jul i år! Kjære marte min, du ble søren meg ATTEN år :D det er jo det vi har ventet på i alle år..

2009-12-17T09:46:00.001-08:00

Lille pyntet til jul :) Med et ekte pariserhjul

og greier!

2009-12-17T09:43:00.000-08:00

BIENTÔT NOËl :D

2009-12-17T09:33:00.000-08:00

Nå er det snart jul og julestemningen bare stiger! For øyeblikket hører jeg på franske techno-julesanger med mine tre brødre, mine "let it snow" og "dreaming of a white christmas" sugde nemlig..

I går klarte jeg å beskylde mine brødre for å ha åpnet kalenderen min uten lov. Da jeg kikket ned i Anna Maria-Kalenderen var det nemlig ingen nr 15, trøtt som jeg var glemte jeg at det var den 16. i går.. SÅ, da de tre guttene kom hjem fra skolen skrek jeg "HVEM HAR TATT GAVEN MIN?!" og laget en masse styr helt til Paul påpekte at det var en gave med 16 på nede i esken. Jeg ble ganske flau og prøvde å unnskylde meg så best jeg kunne.

I går var Hugo utrolig søt. Han er riktignok alltid søt (utvendig), han ser ut som en engel - men oppførselen er noe HELT annet. Han er riktig ekkel når han virkelig prøver. I går derimot ville han gjøre "callins" med meg, dvs kose :) Han er bitteliten og det er sjeldent han er kosete, så jeg ble skikkelig glad når han ga meg masse klemmer og sa "je t'aime" og "je t'adore"! Så telte vi hvor mange måneder jeg blir her, og han prøvde hele tiden å telle med juli og august også. Etterpå var brått kosestunden over og jeg fikk slengt "ingri, tu pue" (du stinker) i trynet, før han latet som han prompet og stengte seg inn på do.
Charmant.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre natt til 2010. Jeg HÅPER jeg kan feire med venner - jeg har liten lyst til å sitte med v.familien hele kvelden.. jaja, vi tar det som det kommer og med et smil:D

JULESTEMNING <3

2009-12-14T07:16:00.000-08:00

- Ukas mest depressive sang: driving home for christmas
- Beste julesang: en bussjåfør, på fransk er det faktisk en JULEsang. "un beau sapin (juletre), un beau sapin"
- Beste serie: PRISON BREAK! V.far har ALLE sesongene! Jeg har sneket til meg en cd av gangen og smugser på rommet mitt :D

Jeg må bare si jeg er superlei meg til dere jeg ikke har svart på mail på lenge! Det kommer, skal få opp farten! <3

Ellers så har jeg en sypervenninne i klassen! Gjett om ikke Anna smelte opp en julekalender til meg da, ettersom jeg har klagd og klagd over den teite posten som har rotet opp min. Herligere jente finnes ikke!

2009-12-14T07:12:00.000-08:00

Carrefour måtte også dekoreres til jul!

2009-12-14T07:04:00.000-08:00

Noen (ca 10) av naboene slå like så godt opp "grelt" eller "glorete" opp i ordboka og pyntet huset sitt etter definisjonen :)

2009-12-13T02:00:00.001-08:00

Så glad ble jeg for at jeg endelig mottok noe som de hjemme sendte at jeg plutselig opnet øynene opp og så at det jammen meg er julestemning i Frankrike og!

2009-12-13T01:55:00.000-08:00

Jeg fikk ikke julekalenderen, men jeg fikk trøstegaven :D <3 TUSEN TAKK, mamma! Dette lyste opp julestemningen noe voldsomt.

Drittdag.

2009-12-09T08:33:00.001-08:00

I går hadde jeg en helt super dag. I dag hadde jeg verdens verste. Det er sånn det er her i Nord-Frankrike for meg – er den ene dagen herlig, så kan du være sikker på at den neste blir helt forferdelig (og omvendt). Jeg er så lei, jeg er på nippet til å takke ja til tilbudet mamma har gitt meg flere ganger og faktisk dra hjem igjen. Men jeg føler at hvis jeg gir opp nå så kommer jeg til å angre veldig senere. Jeg kommer dessuten til skuffe meg selv noe voldsomt – jeg skulle jo klare dette her! Jeg er en sta person, og jeg hater å gi opp. Dessuten liker jeg ikke tanken på å komme hjem til dere der hjemme ennå – ikke misforstå, SELVFØLGELIG vil jeg hjem til dere der hjemme, men det er med en litt bittersweet smak jeg hadde reist hjem hvis jeg hadde gjort det i dag. ”Der er hun som ikke klarte utvekslingsåret sitt” blablabla. Ikke det at jeg vanligvis bryr meg så mye om hva andre mener om meg, men jeg liker ikke å bli sett på som en som gir opp. Aldri. Men til dere som ikke selv har prøvd dere på dette her; dere har virkelig ikke noen som helst liten anelse om hvor vanskelig det virkelig er. De fleste tror det er det nye som er det vanskeligste, jeg vet ikke om de andre utvekslingsstudentene er enige med meg, men for meg er det alle tingene jeg har lagt igjen hjemme som gjør oppholdet så tungt for meg. Alle savnene som ligger igjen på nesodden, ting som du ikke kan putte i kofferten. Jeg har ingen store problemer med familien, jeg er godt likt i klassen, har fått meg venner og kan heldigvis drive med dans. Likevel satt jeg i dag og strigråt på bussen, slik at alle de franske glodde på hun rare jenta som hulket i telefonen på et fremmed språk. Jeg er dritt lei. J’en ai marre! Dessuten er jeg DRITT lei å snakke fransk! Verbene og adjektivene brenner i munnen, og jeg får hodepine hver gang jeg glemmer hvordan noe skal bøyes.

Tusen takk til kusine Katharina for herlig kommentar :D Jeg ble superglad når jeg leste den! Skulle ønske vi kunne ha møttes mens du var her, men tar du turen en gang til så må vi i alle fall få det til! Gleder meg masse til å se deg igjen! Og onkel Lars og tante Viu også  Visste ikke at hele slekta mi leste bloggen, men da håper jeg dere ikke blir for bekymret over det jeg har skrevet over – det er ofte på de verste dagene når jeg er skikkelig lei at jeg tar meg til bloggen.
Savner dere <3

2009-12-07T06:30:00.000-08:00

2009-12-07T06:05:00.000-08:00

BØKER

2009-12-07T06:03:00.001-08:00

Her har vi altså bøkene i mitt liv for tiden:

- Dagboka som Stine ga meg dagen før jeg dro J, stappet full av alle mulige ting, brev tegninger etc.
- Hvordan blir man fransk? – En bok vi må lese i fransken.. Heldigvis ikke like vanskelig som ”persiske brev”, det var virkelig det grusomste jeg noen gang har vært med på! Dessverre har jeg bare lest 15 sider..

- 1984.. noen fra ex-klasse 1STD som husker Animal Farm?! Eller var det kanskje ex-klasse 10 A? I alle fall er det George Orwell, enda en SUPERGØY bok fra ham.. Denne er til engelsktimene, for jeg og Anna er nemlig ferdige med Pride and Prejudice dessverre.

Julen, julen, julen den er her

2009-12-07T04:46:00.000-08:00

Der klikket mobilen min.. den eldgamle mobilen til vertsfaren min, akkurat idét jeg var i ferd med å svare Nathalie.. TYPSIK.

Jeg savner deg, Nathalie! Du sa du leser bloggen min, ikke at jeg helt skjønner åssen du gidder for jeg skriver litt n'importe quoi. Hvis dere som leser bloggen min har lyst til å lese en skikkelig GOD blogg om året i Frankrike så gå inn på http://nnaths.blogg.no/. Her har vi jenta som får til å skrive masse og bra, og allikevel har 15 i snitt på den sykt vanskelige franske skolen. Jeg var superfornøyd over å ha 13.1, så kommer Nathalie med 15.. og hun går Terminal (sisteåret) i tillegg.

Can't wait to see you again!

Noël <3

2009-12-03T11:40:00.000-08:00

I går var jeg på teater og så Blanche Neige (snøhvit) som verken inneholdt et forgiftet eple eller de syv dvergene, men en hel del andre rare ting. Stykket var nemlig en "modernisert" versjon, og jeg kan trygt si at jeg slett ikke forstod alt. Jeg orker ikke gjennoppleve hele ved å skrive det ned her, men jeg kan si så mye at det inneholdt erotiske scener mellom blant annet den onde Stemoren og Jegeren, Snøhvit og Stemoren, Snøhvit og Jegeren og Prinsen og Stemoren. De eneste som ikke hadde noen som helst lidenskap mellom seg var faktisk Snøhvit og prinsen.. Ganske ironisk i grunn. Men så prøvde jo faktisk prinsen seg en gang, uten hell. Prinsen var nemlig ganske merkelig, med høyhælte grønne sko og en pipete stemme. Det var i sin helhet en masse surr og nakenhet, og høydepunktet var vel da stemor sang en tysk sang, ekstremt falskt.Det var dessuten ikke ordentlig tysk, Anna sa at "elle chante n'importe quoi" (hun synger bare bullshit). Jaja, en opplevelse var det da.

Ellers så har Louise bursdag i dag, JOYEUX ANNIVERSAIRE! Men hun var så null at hun ikke en gang kom på skolen..

Så skal jeg snart ha en presentasjon om Norge faktisk, i historietimen! Så hvis det er noen som har noen ideer (hvis det i det hele tatt er noen som leser denne bloggen bortsett fra min fast-leser Maria Høye Haugstad) om hva som er typisk norsk, så blir jeg supercontente :D Det er bare å sende inn eksempler, helst litt artige!

<3

2009-12-01T08:00:00.000-08:00

Louise har her vært så søt og bruke en meningsløs mattetime til å skrive meg et brev! Skjønnere jente finner du rett og slett ikke i franskland. Det går visst ikke an å lese det, men kort sagt sier det "du er awesome, og jeg vil ikke at du skal dra fordi vi har det så gøy sammen" + ikke glem: "make the peace, not the war" (hva sa jeg om de franskes engelskkunnskaper? Louise er kjempestolt av denne setningen). Uansett ble jeg veldig glad og lovet henne å "le garde pour toujours" :)

Så er det endelig jul igjen.. Ikke sant?

2009-11-30T12:12:00.000-08:00

Akkurat nå er jeg i et nokså elendig humør. Je mon FICHE om at aspect ikke vil at jeg skal skrive om dårlige dager. Aspect er det minste av mine problemer for tiden og jeg skulle gjerne hatt en ordentlig snakk med organisasjonen om visse ting de virkelig burde forbedre seg på.
Uansett, i morgen er det 1. desember! JIPPI! Snart jul! Eller? Jeg har ikke julestemning i det hele tatt nemlig.
Nr 1: Min julekalender som mamma har strevd med å lage har blitt borte i posten. Bravo! Tusen takk kjære postvesen for å ødelegge den tradisjonen som jeg elsker med jula før jula en gang har begynt. Det har nemlig nå gått TO uker siden pakken ble sendt, ca n'est pas normal de tout.
Nr 2: Ikke en gang min vertsfamilie med tre små gutter tar jula særlig alvorlig. Riktignok var vi i Belgia for å kjøpe juledekorasjoner,(åjsann, jeg glemte visst å spørre Aspect om lov om det.. Det er jo ikke lov til å nyse en gang uten at organisasjonen må gi deg tillatelse først. Kanskje overvåker de tilogmed bloggen for å passe på at jeg ikke baksnakker dem) men ikke har de adventsstake for hver søndag i advent, og den julekalenderen til mine små "brødre" har visst blitt borte og v.faren min foreslo at alle kunne jo bare spise et godteri hver, fra en godtepose som var igjen fra Belgia-turen. JOHO, way to go vertspappa! Genial idé.
Nr 3: Jeg glemmer norsken. Både når jeg snakker og grammatisk sett. Det irriterer meg noe grenseløst.
Nr 4: Det er KALDT her. Det var ikke sånn jeg hadde forestilt med fransk temperatur, men min uflaks sendte meg selvfølgelig så langt nord som det gikk an å komme, med regn regn regn og 7 grader. Alle spør meg hele tiden "men er det ikke kaldere i Norge da?" - JO, men det går da vel an å fryse selvom man er nordmann! Jeg er da ikke en eller annen isbjørn heller.
Nr 5: Karakterboka (bulletin) kommer. Jeg sier ikke mer om den saken.
Nr 6: ALT skjer når jeg ikke kan. Alle fester, sammenkomster osv befinner seg på de mest ubeleilige datoer.
Nr 7: jeg føler at jeg bare legger på meg kiloer fra hver dag som går her.
Nr 8: franskmenn irriterer meg. Spesielt de som hører at jeg har aksent og prøver å snakke engelsk (dvs fransk med engelsk aksent, og gjør det VANSKELIGERE å forstå hva de sier), jeg har vært her i snart 4 mnd, jeg SKJØNNER språket.
Nr 9: Anna Maria drar i starten av februar, jeg blir her til juni..
Nr 10: Jeg klippet meg nettopp og tuppene er allerede slitte. Drittfrisør. (Syting? Jeg? neeei, aldri!)

Uansett, jeg er i dødselendig humør, men det endres hele tiden. I dag i engelsken var jeg så deppet at jeg brøt sammen i tårer. Anna Maria satt nemlig og la ut om hvor dritt julen her kom til å bli "blablabla,i tyskland gjør vi det og det", og jeg innså at det kommer til å bli ubervanskelig. Så jeg begynte nesten å gråte, men da minne klassevenninner (jeg har bare FIRE gutter i klassen, resten er jenter) så at jeg var trist, ramlet det inn små papirlapper med "Ma petite Norvegienne (jeg blir nemlig kalt "La Norvège", og svarer med å kort og godt kalle alle "Frankrike"), hvorfor er du trist? Jeg liker ikke når du slutter å smile, nous t'aimons" osv.
Det hjalp litt på humøret, jeg fikk til og med litt dårlig samvittighet. Mine kjære venninner har det nemlig ikke på langt nær så lett som oss i Norge! Jeg har endret litt perspektiv på penger siden jeg kom hit, ting vi tar helt for gitt må du ikke lenger enn til nord av frankrike før du møter folk som ikke har råd til det. Feks kjøper vi alle bøkene til Francais Literaire selv (faget som tilsvarer norsk). Vi måtte nå kjøpe en bok til 6 euro. Jeg skulle akkurat til å bryte ut med at det var da superbillig, da jeg hørte samstemte stønn og sukk fra de i klassen. Hvor skulle de få 6 euro fra? SEKS EURO..
En annen gang var vi på kafé siden jeg og Anna Maria (som også har merket forskjellen på penger) ville spandere en nutella-crepe på Camille som hadde bursdag. Camille la ut om hvor mye det rørte henne osv, og jeg trodde hun tullet og sa "jaja, sikkert - bare et crepen din du!" da jeg skjønte at hun faktisk var seriøs. Crepen hennes til 2 euro og 50 centimes holdt hun nesten på å begynne å grine over at vi spanderte. Også jeg som kjøper meg nye klær hver gang jeg ser en butikk uten å en gang sjekke prislappen..

Jaja, en del sutring ble det nå! I morgen kommer jeg sikkert til å hoppe rundt av glede, ingen skal si at et utvekslingsår ikke er en berg og dalbane av humørsvingninger.
Fy søren som det irriterer meg med den kalenderen..!

Nattinatt, gros bisous! J'espere que tout va bien et bien froid en Norvège! <3

Melkesjokolade i mitt <3

2009-11-26T07:08:00.000-08:00

I går fikk jeg brev fra heimen med to melkesjokolader :D NAM.
Desverre har jeg tre små brødre (har jeg nevnt de før forresten?) som GULPER i seg det meste som inneholder sukker.
Forrige fredag for eksempel, hadde jeg og Anna Maria bakt kake (brownies, naaam) som vi hadde spist ca 1/4 av til sammen da mine sjarmerende småtroll kom hjem. Jeg lyste opp og sa "seeee, jeg har bakt kake - vil dere smake?!" overlykkelig over å ha laget noe en smule bedre enn havregrøt eller mislykket risengrøt. SMAKE er vel en underdrivelse, innen fem minutter var gått var hele kaken borte vekk. Min stakkars vertsmor fikk en ussel liten brent kant, og min vertsfar fikk ikke en gang gleden av smulene..
Etterpå ville småbrødrene leke, og kastet seg over Anna, som heldigvis har to småbrødre i Tyskland og er litt vant til det der. Hun er jo for høflig til å si bestemt "nei", men jeg som nå begynner å bli husvarm skrek at "ca suffit! (nå holder det)" og kastet dem på dør.

I går var det St. Catherine her - festen for alle jenter under 25! Det er det motsatte av St. Nicholas, som da er guttenes fest. Da min vertsfar kom hjem fra jobb sånn i 7-tiden hadde han kjøp en boks fra "chez Paul" (hos Paul, som er et suupergodt bakeri) med masse Macaroner. Det er små kaker som ser ut som hamburgere, der "kjøttet" er en slags krem og det finnes mange forskjellige smaker. Mmmm.. Har jeg SAGT hvor gode de er til å bake her nede?! Det var i alle fall utrolig snilt av vertsforeldrene mine, og jeg ble litt usikker på om det var til bare meg, eller hele familien. I alle fall delte jeg med resten etter middag, da ble det selvfølgelig en masse krangling om hvem som skulle ha de ulike smakene osv.. Det ble igjen 6 macaroner, men vertsfaren min er en snik, for da jeg tittet i boksen etter skolen i dag var det bare 5.. Jeg har en mistanke om at noen ble litt godterilystne da de så på fotball i går kveld!
- så pappa, du er i alle fall ikke alene om dette! Franske fedre gjør slikt også.

Nå har vi etter hvert fått vite gjennomsnittet vårt i noen av fagene; laveste karakter er 0 og høyeste 20.
Mine karakterer så langt:

- 15.1 i matte
- 15 i spansk (WHAT?! jeg er elendig i spansk så vidt jeg har fått med meg..)
- 16.5 i engelsk (littegranne skuffende egentlig, siden franskmennene ikke kan noe som helst)

Jeg er supercontente :D Men riktignok er det disse fagene jeg BØR ha god karakter i. Blir spennende å se de andre..

Grosse bisous, håper på å få pakken fra mamma i posten snart! À bientôt :D

Les profeseurs faisent la grêve!

2009-11-23T07:20:00.000-08:00

Streik er et ord med en helt annen betydning i Franskland enn i Norge. Streik i norge er nemlig noe "åj-åj!". I frankrike derimot er det noe helt dagligdags som finner sted heeele tiden. Gjø'kke meg no' for å si det sånn; i morgen har jeg nemlig ikke skole! Tror jeg da i hvert fall - det har seg sånn at lærerne vil ikke SI om de streiker eller ikke (det er ikke alle lærerne som gjør det), men de fleste gjør det, og jeg gidder virkelig ikke å møte opp på skolen for å så måtte dra hjem igjen rett etterpå.

I går var Norge på nyhetene her! Det er fordi alle dere der hjemme har blitt smittet av den beryktede Grippe A (også kalt swineflu), og dette satte endelig Norge på kartet. Det var ganske artig, for jeg hopper nesten i taket hver gang jeg ser et eller annet forbundet med hjemlandet her nede. Btw så er MADCON utrolig kjente her! Rett som det er swinger "Beggin'" på radioen - ganske artig. Ikke fullt så artig er det når folk spør meg om de faktisk synger på norsk.. Franskmenn KAN virkelig ikke engelsk. Ingen andre språk for den saks skyld heller..

Jeg har begynt å glemme norsken! UÆÆ! Forleden dag snakket jeg med mamma på telefonen, og klarte å blande sammen de enkleste ord. Det skal bli interessant å se åssen norskfaget blir til 3. klasse.. Hvis jeg ikke må redouble da! NEI. Det gidder vi ikke - jeg dro ikke til Frankrike for å gå om igjen heller.

Nå pøsregner det her. Og vinden uler i trærne. Det er ganske depressivt i grunn, og jeg likte det mye bedre i forrige uke da det var sol og nesten 15 grader. Jaja, jeg gleder meg til jul og håper på bittelittegranne snø for å få opp julestemningen. Den er ikke heeelt til stede ennå, men jeg venter en kalender i posten fra mamma og pappa nå snart!

Ellers så je Twilight på kino på søndag! (Hehe, det er litt artig, for franskmennene sier twiiilight, uten engelsk I, og alle trodde jeg sa jeg skulle se "toalett" da jeg uttalte det twailaight). Jeg så den selvfølgelig på dubbet fransk, men det var supergøy fordet. Jeg tenkte på deg, Elin, da jeg så den <3 Elin og jeg så nemlig 1eren flere ganger i fjor - selvom det egentlig var superhemmelig fordi twilight er litt teit i grunn.. Sorry elin.

Forresten fikk jeg 14.5 av 20 poeng på forrige STV (naturfag)-prøve :D Gjett om jeg ble supercontente! Jeg føk i været og skrøt til alle mine klassekamerater som sukket over 17 eller 18 poeng. Franske folk tar virkelig ikke karakterene sine særlig lett altså.

Her er en liten liste over franske uttrykk som er livsviktige for å overleve på fransktalende territorium (vet ikke om det er så interessant, men det for dere leve med):
- Je suis trop nul/ nulle - jeg er for elendig
- Je suis trop content /contente - jeg er superhappy
- Je suis crevait (vet ikke helt om det skrives sånn) - jeg er utslitt
- J'en ai marre - jeg er lei
- puttard! (vet ikke om det skrives sånn, men det er et hyppig brukt banneord som jeg tror tilsvarer "Shit" eller "helvete" på norsk).
- T'inquiete - ikke bekymre deg
-Il est lait - betyr ikke "han er melk", men "han er superstygg".
- C'est digulase! - Det er dødsekkelt
- Grosse eller vieille - er ikke negativt, men brukes til venninner, feks "hey grosse!" (jeg syntes alle var kjempeslemme da de kalte meg "feita" eller "gamla" i begynnelsen..)

Jaja, jeg håper dere har det superflott der hjemme, og at dere ikke fryser tærne av dere!

<3

Louis Debarge

2009-11-21T10:58:00.000-08:00

Min kjære vertsbror har her fått slå seg løs og skrevet litt på pcen min (noe som jeg bare er sååå kul for å la ham gjøre), og her er altså det han skrevet:

BONJOUR

JE M’APPELLE LOUIS
J’AI 10 ANS
JE SUIS EN CM1 DANS LA CLASSE DE MADAME FONTAINE
J’ADORE INGRI,PAUL,HUGO,PAPA ET MAMAN

Debarge Louis

(Skal skrive mer om den siste tiden senere, men har ikke hatt noe særlig tid.. i morgen er det søndag, så da får jeg nok tid)

<3

2009-11-12T09:05:00.000-08:00

2009-11-12T09:01:00.000-08:00

Selv om man har vært nesten tre måneder i franskmannsland så behøver visst ikke det å bety at man helt slutter å være turist. Vi "bare mååååtte ta bilde av de sååå typiske franske guttene med gitar og joint i kjeften".

2009-11-12T08:59:00.000-08:00

2009-11-12T08:54:00.000-08:00

Under seg dere (fra venstre) Diane, Ylva, Heather og View :) Ufattelig koselige jenter som også reiser med PIE, og som (HELDIGVIS) bor nærme meg. Desverre drar både Diane og Heather tirsdag, PIE har tullet med visumet til Diane så hun må dra hjem og fullføre opplegget neste år.. ganske patetisk og amatørsk av PIE og jeg vet ikke om jeg selv hadde funnet meg i det. DVS jeg vet jeg IKKE hadde det, men så er det jo ikke sikkert hun har noe valg mht penger osv. Heldigvis for meg blir Ylva her helt til juni :D hun er svensk og superkoselig, og det er veldig digg og av og til få snakket norsk her nede!

2009-11-12T08:52:00.000-08:00

Heeey

2009-11-08T05:19:00.000-08:00

Jadda. Da var det helg igjen :D Helg for meg, det vil si søndagen. Gjerne fylt av masse lekser som lærerne er så snille å gi oss, bare for å understreke at det ikke er noe som heter "slappe av" i Frankrike.

I går etter skolen var jeg i Lille og besøkte Diane (en australsk jente) sin vertsfamilie, sammen med Ylva (svensk) og en jente fra Thailand (View, uttales Wu). Vertsmoren til Diane ville at jeg skulle ta med meg en norsk rett, men siden vi ikke har kjøkken for tiden (vi pusser opp), og ikke minst at jeg er en ELENDIG kokk - bare spør Oda hvem som satte fyr på mikroen hennes da hun skulle varme rundstykker - endte jeg og Vertsmor opp med å kjøre innom IKEA for å se etter noen svorske pepperkaker. Det var helt supert å se ting som minnet om norge/tiden i Luxembourg. Jeg var helt i hundre, og løp rundt og gikk bersærk over alt fra Hallong-syltetøy til røkelaks. Vi fant i alle fall noen pepperkakegreier for å ta med til Diane, jeg kjøpte Marabo-sjokolade (NAM, nest beste sjokolade i verden etter norsk melkesjokolade) og dessuten kjøpte vi pepperkakehus som vi skal sette opp til jul :) jeg har nemlig fortalt at det er en norsk tradisjon, og jeg har en liten mistanke om at den vil slå bedre an enn julegrøten..

På onsdag har vi "ferie". Det er ikke det norske ordet, det heter faktisk det på fransk og jeg tror det betyr fridag eller helligdag eller noe. Hovedsaken er i alle fall at 11. november har alle fri fra skolen :D Jippi! ENDELIG noe frankrike har som ikke norge har!
Så onsdag skal jeg inn til Lille for å møte Diane, Ylva, View og Heather (fra Canada)! Opprinnelig skulle jeg inn til Lille med Anna Maria, men ettersom både Diane og Heather drar i november, og sjansen er liten for at jeg ser dem igjen i nærmeste fremtid - Canada og Australia er liksom ikke helgetur-materiale - så utsetter jeg Anna Marias og min tur til neste uke.

Jeg har dessuten funnet ut at, på tross av mine enerverende, irriterende, bråkete, til tider grusomme lillebrødre, så har jeg faktisk hatt flaks med vertsfamilien! Jeg kommer jo godt overens med dem, og sammenlignet med skrekkhistorier jeg hører fra mange andre så er de egentlig mer enn OK.

Forresten, da jeg snakket med pappa i dag sa han at farmor er en ivrig leser av bloggen min! Det overrasket meg (på en veldig positiv måte), jeg visste ikke at du visste at jeg hadde blogg, farmor! Så hvis du sitter i Bodø og leser dette farmor så håper jeg det svarer til forventningene, og at jeg ikke syter og klager alt for mye :)

Mamma har bedt om ønskeliste til jul, men det viser seg å være vanskeligere enn vanlig å komme på hva jeg vil ha! Småting som dukker opp i farten er i alle fall:

- Melkesjokolade/Walters Mandler
- IFA
- Brunost (jeg liker egentlig ikke brunost, men det er liksom det NORSKESTE jeg kommer på)
- En knapp som får tre små gutter til å være heeelt stille i minst 10 min.
- Bedre karakterer (hmm.. det er kanskje noe en ordner selv det?)
- Sengen min i Norge ned hit til frankrike - dere ANER ikke hvor ubehagelige puter jeg har!
- Noe som gjør at jeg får til å laste ned nye sanger på Ipoden, begynner å bli en smule lei av Hellas-musikken som Elin lastet ned i en fei natten før vi dro (no offence, Elin, jeg vet jeg tvang deg til det :P)
- Et kredittkort som aldri går tomt.
- At franskmenn på et eller annet vis skal skjønne at "ååj! skinke på brødskiva er godt! Nå skal vi fjerne all nutella og sukker-pålegg og begynne med okserull, salami og brunost".
- Sol og 30 grader.

Hm, det er kanskje ikke den optimale ønskelisten mamma, men jeg skal prøve å skrive en ny og bedre en så fort som mulig! Det er bare litt vanskelig å konsentrere seg når jeg har to gærne liksom-musketerer som sloss i rommet ved siden av..

À bientôt! <3

REEEGN

2009-11-05T23:18:00.000-08:00

Nå er det høst og regnet pøser ned.

I går fikk jeg tre karakterer (første dag etter høstferien..):
- 16/20 på en matteprøve (jeeey! men den var DØDSlett da, jeg går på litteraire, ikke sant)
- 10/20 i historie (jeg stod akkurat! men hadde glemt ordboka så fornøyd jeg!)
-5.5/20 i fransk litteratur..

..

Den siste karakterer unnskylder jeg med at jeg faktisk er NORSK, og at poeten Du Bellay skjønne rjeg ikke noe som helst av. Désolée, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Viktigere å KOSE seg :)

<3

2009-11-02T13:42:00.001-08:00

Jeg har lærst masse om meg selv her i disse månedene i Franskland: veien til småbrødres hjerte går gjennom Pokemon-spill på gameboyen (jeg er RÅ, "ingri, tu es le plus forte de monde!"), fransk ost og Nutella hver dag GJØR deg feit, selv om 70 euro høres lite ut så er det faktisk 700 kr, familien er viktig å ha rundt seg selv om du er 17 og et halvt år og menneskene på nesodden kan virkelig ikke erstattes av franskmenn.

2009-11-02T12:23:00.000-08:00

2009-11-02T12:10:00.000-08:00

JA. Vi er lekre i butikker med klær vi virkelig ikke har tenkt til å kjøpe, selv om vi faktisk kjøper kjolen og lua likevel.

2009-11-02T12:01:00.000-08:00

Her er for at dere der hjemme skal få dere en liten latter; franskmenn som synger karaoke en lørdags Halloween. Jippi. Skal si jeg festet håret av meg ja :P

2009-11-02T11:50:00.000-08:00

JAAA, vi liker sushi og hyggelige japser som tror Norge er en del av Helsinki <3

Neidasåe

2009-11-02T10:32:00.000-08:00

Høstferie og halloween ja. Det er visst ikke så kult i franskland. På halloween var jeg på kino med noen jenter og gutter og så "the descent 2", den var skummel som søren. Jeg og Anna Maria spiste popcorn (med sukker på som ekte franskmenn) og snakket sammen under hele filmen for å holde roen. Jeg takler egentlig ikke skrekkfilmer nemlig, men jeg vil vel si at den var litt teit i lengden. Etterpå dro vi til Letitzia for å synge singstar og spise godteri. Artig var det så visst, men jeg savner nesoddfeiringen for å si det sånn.

I dag har jeg vært i Lille med Anna Maria og spist dødsdigg sushi og shoppet masse (som vanlig)! Desverre har jeg ikke funnet meg vinterjakke (som egentlig var det jeg lette etter), men jeg fant masse annet :D Ellers så toppet dagen seg da jeg snakket med Jon, Markus og Jørgen! :D savner dere alle tre!!

VIVE LA FRANCE!

2009-10-30T02:07:00.000-07:00

Nå har jeg, som nevnt før, høstferie! Noe som hadde vært enda deiligere uten det tonnet av lekser jeg har blitt utdelt av mine kjære lærere.. Det at jeg har vært alt for slapp med å komme i gang, gjør at jeg nå er ganske engstelig for at jeg ikke skal bli ferdig med noe som helst. Men er det så viktig da? Jeg mener, jeg er her jo for å LEVE også, ikke bare gjøre lekser, spise og sove. Franskmenn tar skolen veeeldig seriøst. Det er konkurranse hele tiden om best karakterer, og læreren skriker om trent ut karakteren din til hele klassen (går ikke an å skjule en dårlig en her nei). De er derfor konstant stresset over skolen, og tar seg nesten aldri tid til å bare LEVE - det er jo sløsing av dyrebar tid. Likevel er de glade og førnøyde, og føler vel egentlig ikke at de går glipp av noe. Dette er ikke noe for meg har jeg funnet ut. Jeg trenger å gjøre helt meningsløse ting en gang i blandt. Ting som ikke vil hjelpe meg på vei i studiene, ting som bare du gjør fordi du har lyst.

I forgårs var jeg og red (for første gang på nesten 3 år) i stallen 10 min gangvei fra huset. Det var kjempemorsomt å prøve igjen, selv om jeg har kjempevondt i lårene nå - de ridemusklene har visst forsvunnet over årene.. Siden jeg er litt nybegynner nå red jeg med jenter rundt 12-13 år, men de var mye mer gærne enn vi er i Norge! Tre av jentene falt av hesten i løpet av timen, men det var ikke noe "å stakkars deg, går det bra?", bare opp igjen på hesten og fullføre leken vi holdt på med. Når vi skulle gå av måtte vi dessuten ta en slags baklengs salto ned fra salen. Jeg skal innrømme jeg fikk et lite sjokk da jeg så at bittesmå jenter rundt meg snurret elegant ned på bakken så lett som ingen ting. Da ridelæreren skrek "allez-y! come on Ingrrrrri!" (han trodde ikke jeg forstod det minste fransk siden jeg ikke hadde gjor sånn som han hadde sagt i løpet av timen, men det var ikke pga jeg ikke forstod, men fordi jeg ikke klarte..). Da jeg lo og sa nervøst at "hehe, det der KAN jeg ikke gjøre.." kom han bort og snurret meg ned så lett som bare det. Så nå har jeg tatt salto ned fra en hest.

I går møtte jeg to jenter fra uken i Paris i Lille, en stor by 30 min med tog herfra. Det var supergøy å se igjen noen kjente fjes fra uken i Paris! Av alle menneskene jeg har møtt til nå i France var de i Paris definitivt de morsomste, åpneste og hyggeligste. Jentene jeg møtte var Ylva fra Sverige og Diane fra Australia. Vi hadde det superartig! Spiste indisk mat, shoppet alt for masse og gjorde en del "typisk franske ting" :)
Desverre har PIE surret med Visumet til Diane, så hun er nødt til å dra tilbake til Australia i November! Ganske dårlig synes nå jeg, ettersom hun hadde regnet med å være her hele året. Dessuten går hun glipp av turen til Monaco med hele PIE til våren, noe som er høydepunktet i løpet av disse vanskelige 10 månedene og en stor grunn til at jeg ikke setter meg på første fly hjem til kjære gode Nesodden. Det er flere fra PIE som tydeligvis ikke skal til Monaco likevel, så spørs om det blir så kult.. Men Nathalie og jeg skal i alle fall! :D

I dag skal jeg i svømmehall med lillebrødrene, jeeeey.. Og lørdag er det Halloween! Noe som franskmenn nesten ikke feirer.. Jeg skal på kino med noen venninner og se skrekkfilm, og etterpå skal vi på "fest" (med ca 7 mennesker) hjemme hos den ene jenta.

Jeg savner Nesodden <3

Fransk-svenske

2009-10-23T11:19:00.000-07:00

Humøret er ganske svart nå, jeg fikk en tlf fra vertsmor i dag etter skolen der hun sa at jeg ikke kan besøke Nathalie. Hun bor nemlig ikke så nærme som jeg trodde, det har vært en del geografiske misforståelser for å si det mildt. Vertsmor var irritert, hun hadde jo snakket med vertsmoren til Nathalie som ikke kunne skjønne hva hun bablet om. Nathalie trodde nemlig at jeg bodde et eller annet sted nærme henne, og jeg trodde hun bodde nærme her. Komplisert, men det som det ender med er at jeg ikke vil se henne før til våren. Det suger.

Høstferien min går rett og slett rett vest - jeg skal passe barn og gjøre lekser. Jippi. Fransklæreren fra helvete har nemlig gitt oss MASSE lekser, vi skal lese en laaang og vanskelig bok som er skrevet på "gammel fransk", slik at til og med de franske elevene sliter med å lese den. Deretter skal den analyseres og skrives om. Jeg kjenner at jeg riktig klør i fingrene etter å begynne.

MEN, jeg har nylig stiftet bekjentskap med en fyr på naboskolen (Courot) som gjorde et uvekslingsår i fjor til SVERIGE av alle steder. Han snakker altså flytende svensk, noe som er ganske merkelig og sjeldent her i franskland. Men det er deilig å ha noen å snakke morsmålet med da, det er sikkert og visst!

Jeg har forresten blittmer populær blant mine småbrødre :) Vi har nemlig lekt krig sammen (ikke særlig gøy synes nå jeg, men DE liker det), og nå sitter de stadig vekk og spiller gameboy inne på mitt rom. En liten pris å betale for at de skal like meg synes nå jeg. Dessuten er jeg ganske RÅ, for å si det sånn,på pokemon på gameboy. Mye takket være min kusine Martes og mine mange timer foran gameboyen da vi var.. vel litt mindre.

Nå sitter mine brødre ved siden av meg, og vi hører på "ca m'eneeeeeerve" (det irriterer meg), en fransk hitlåt som absolutt HELE frankrike kjenner til. Den er litt catchy. Anbefales å søke på!

Vel, i morgen har jeg skole kl 8 som vanlig. Selv om det er lørdag. Etter skal jeg hjem til en jente i klassen som heter Louise :) Etterpå skal jeg på kino og ut og spise med vertsmor! Tror det blir en koselig kveld! Og så er det FERIE! WOHO!

Savner dere masse hele tiden <3

El fiesta en Frances

2009-10-18T09:18:00.000-07:00

Jeg leste nå nettopp bloggen til min herlige norske venninne Nathalie som befinner seg i Ville Neuf D'arsc (eller noe) for øyeblikket. Det gikk opp for meg hvor mye jeg savner den jenta! Bedre gledesspreder finner du ikke (i alle fall ikke i Frankrike). Forhåpentligvis skal vi snart møtes (JEY), i høstferien som begynner etter skolen neste lørdag. Jeg HÅPER at vertsfamilien sier ja til at jeg kan besøke henne - kunne gjerne tenke med en hel dag uten tre små gutter (som forresten akkurat nå leker rett utenfor rommet mitt, en spesielt artig lek som heter "hvem kan prompe høyest"). Jeg savner deg Nathalie! Jeg beundrer denne jenta noe utrolig over åssen hun klarer å snu alt til å få en humoristisk vending - når jeg legger meg ned på senga og griner og lengter hjem tenker Nathalie "hm, Frankrike suger.. whatever" og gjør det beste ut av det.

Jeg kjenner meg dessuten så sykt igjen i åssen hun har det i forhold til skole, mat og venner osv. For det første så er skolen her VANSKELIG. Har jeg nevnt det? Jeg har ikke sjans til å få noen særlig gode karakterer i alle fall. Selv om jeg faktisk fikk 12 av 20 (!!!!!!) på en franskprøve forleden. Je suis TROP contente! Det var, ikke for å skryte (eller JO: for å skryte!), BEDRE enn mange av de andre FRANSKE elevene! Jada, læreren var nok snillere med meg siden jeg er utvekslingsstudent og bla-bla-bla, men denne læreren pleier å utrykke et ganske sterkt HAT mot meg vanligvis. Derfor var det overraskende da hun slett ikke skjelte meg ut foran klassen, men sa at jeg ville gå forbi de franske elevene dersom jeg fortsatte slikt. Muhahaha. Bare vent!
Ellers så hadde jeg i går en svær historieprøve som gikk helt elendig. Gjett om jeg ikke klarte å glemme ordboka da? Det var grusomt - spesielt ettersom hele prøven gikk ut på å svare på spørsmål som man fant svare til i masse tekster man hadde fått.. Den skal glemmes så fort som mulig.

I tillegg har jeg store gutteproblemer her! De heter Paul, Louis og Hugo, og inntil i forgårs har de rett og slett ikke likt meg noe større. Populariteten min steg mange hakk i forgårs,da vi lekte krig på mitt rom den tiden hvor jeg egentlig skulle lest til historieprøve.. Plutselig ble jeg superkul, og de har gitt meg hver sin tegning og smiler til og med når jeg sier "god morgen" (det gjorde de ikke før nemlig, jeg er rimelig sikker på at jeg IKKE var likt i det hele tatt før). Jeg håper virkelig at det varer! Det er nok styr å være "storesøster" til tre små gutter fra før av, om de ikke skal mislike deg i tillegg. Og i høstferien skal jeg dessuten være en del barnevakt.. Jippi..

Så var jeg i helgen i en bursdag, og det var faktisk ganske artig! Ganske så mye bedre enn den Hippie-festen forleden, men så er det vel slik her som på nesodden; ikke alle festene har helt samme kvalitet.

Jaja, nå skal jeg stresse meg gjennom den siste skoleuka med fisk i kantina og massevis av lekser. Gleder meg til ferien, og SPESIELT til å se Nathalie igjen :D <3 Savner dere der hjemme hver dag! Bare 8 mnd igjen nå - tiden går fort!

2009-10-11T01:05:00.000-07:00

Her sitter jeg altså en søndags morgen, tett i nesen og vondt i halsen og har nå lest gjennom de fleste bloggene til mine kjære medutvekslingsstudenter fra Nesodden. Jeg burde TEKNISK sett ha gjort lekser, jeg har SVT(naturfag)-prøve i morgen og en presentasjon i fransk litteratur + lekser til det samme faget til tirsdag. Fransklæreren og jeg har et mildt sagt anstrengt forhold ossimellom, så med mindre jeg vil gi henne en grunn til å skjelle meg ut foran hele klassen (noe hun gjerne gjør selv om jeg ikke har gjort noe galt) så bør jeg vel sette meg ned å gjøre leksene så fort som mulig. Og jeg SKAL, men syk og hjemlengtende og synes fryktelig synd på meg selv så orker jeg ikke enda.

Jeg har som sagt lest gjennom mange andre blogger og jeg merker at de fleste har litt den samme følelsen som meg (spesielt kanskje Runa og Lea som også er i et land der språket ikke går på engelsk) at det er vanskelig å alltid skjønne hva som virkelig foregår rundt seg. Men fransken begynner etter hvert å løsne! Jeg kan altså føre en samtale, men grammatikken suger virkelig. Dessuten irriterer det meg grenseløst at i engelsktimen feks, sliter jeg med å finne ord som jeg aldri hadde problemer med å finne før. Det er som om fransken spiser opp engelsk- og norskvokabularet mitt.. Men det håper jeg går seg til neste år, orker ikke å stresse med det nå. Det er rett og slett svært mye jeg ikke orker å stresse med nå - jeg har etter hvert innsett at det ikke er mulig for meg å være særlig god i noe som helst her, og derfor konsentrerer jeg meg om språket. Prøver selvfølgelig så godt jeg kan i alle fag, men jeg orker ikke slite helsa av meg (jeg er sliten nok fra før av).

Har jeg forresten fortalt om endringen av døgnrytmen min her? Joda, jeg legger meg mellom kl 9 eller 9:30 på skolekveldene, og står opp 6:30 eller 7, avhengig av når jeg starter på skolen. Jeg trenger altså masse søvn her, men det er jo ikke så rart når jeg har skole fra 8-16 nesten hver dag PLUSS skole på lørdagene. Det siste er det værste, det er rett og slett tortur!

Apropos tortur; jeg fortalte en italiensk jente som går i spanskklassen min her om hvordan opplegget mitt fungerer (det at jeg er her i 10 mnd uten å reise hjem eller få besøk av venner eller familie). Hun er også en utvekslingsstudent, og jeg har alltid tenkt på henne som litt tilbakeholden og sjenert, men etter å høre dette klikket hun virkelig i vinkler. Hun hylte at det var jo "tortuuuuur", helt "incroyableeee" (utrolig) og sammenlignet til slutt hele opplegget med et fengsel. Jeg er litt usikker på om hun angrep MEG eller opplegget, jeg ble i alle fall litt sjokkert og klarte ikke å få frem noe annet enn at "det er veldig vanlig i Norge.. hehe.." Hun skjønte ikke åssen jeg kunne takle det, og jeg må innrømme (etter å ha tenkt litt over det hun sa), at det er et ganske hardt opplegg. De utvekslingsstudentene på skolen her er ofte her kun frem til jul eller mars, og så fullfører de året hjemme. Jeg har tenkt at det å være her frem til jul kanskje hadde holdt for meg - det hadde vært tid nok til å perfeksjonere fransken, OG jeg hadde kommet tidligere hjem til dere der hjemme (som forresten er dyyyypt savnet). Skjønner ikke at Norge ikke har et slikt alternativ - 10 mnd ER utrolig lenge.

Men men, jeg er her nå for hele året, og jeg skal søren meg gjøre det beste ut av det også. Det er bare vanskelig å tilpasse seg alt det nye her. Med hjemlengsel blir nok hjemreisen desto bedre har jeg tenkt da (teller ned dagene jeg)! Men, jeg HAR hørt fra mange andre at det er de første tre månedene som er værst - bare litt over én og en halv igjen!

Som Jesper så liker jeg også godt å få post!
Takk til Nora for kort fra New York og Oda for herlig brev! <3

Mat og skole

2009-10-10T00:08:00.001-07:00

Overskriften beskriver vel så og si hva oppholdet mitt dreier seg om.
Men jeg prøver faktisk å ikke spise så usunt! Vel, frokosten min i dag bestod av brød med nutella, men det var faktisk av mangel på annet. Den meste maten her er D-I-G-G, men ikke all. Jeg er veldig tilbøyelig da, jeg tror jeg har bare lagt bort "jeg liker ikke" fra ordforrådet mitt, for jeg spiser alt de har gitt meg til nå - mye av dette ville jeg aldri spist hjemme. Familien synes jeg er kjempegrei og kjemperar når det kommer til matvaner. Jeg spiser alt de gir meg, men jeg sier NEI til dessert etter middagen, hva er det for noe? Greia er at desserten består som oftest av yoghurt, noe som jeg ikke er kjempefan av med mindre det er FØR kl halv ni om kvelden, eller "dalnettes", en slags litt rennende puddinglignende ting i yoghurtbeger som jeg synes ser utrolig ekkelt og klissete ut. Men de kan ikke klage - jeg sier "mmm, c'est bon!" til alt de lager, selv om det er overkokte gulrøtter og baconbiter, og spiser opp alt på tallerkenen. Men jeg må si at jeg savner pappas matlaging.. Og knekkebrød med brunost!

Forleden hadde vi forresten en havregrøtkrise her.. Jeg hadde nemlig fortalt om den norske juletradisjonen med nissefest og risengrynsgrøt, og dette ville selvfølgelig mine tre små "brødre" smake! Jeg og moren tok turen til Carfour (supermarkedet) og skulle finne risengryn. Nå har det seg slik at dette HAR de ikke i frankrike. Det finnes rett og slett ikke. Så det eneste vi fant var noe som minnet om havregryn. Nå begynte jeg å bli redd, for moren skjønte ikke hva jeg mente da jeg prøvde å forklare at dette OGSÅ er grøt, men helt annerledes en den vi spiser før jul. Hun insisterte på at vi prøvde denne grøten, barna ville jo smake norsk tradisjonsmat!
Det ble mildt sagt katastrofe. Tenk dere selv - en utlending som skal vise en "delikatesse"-rett også kommer hun med ekkel, sementlignende HAVREGRØT til det franske kjøkkenet. Barna syntes det var grusomt og nektet og spise, og faren sa han hadde spist så stor lunsj og ville skippe middagen. Moren lagde "mmm"-lyder og sa det var jo litt godt, spesielt med MASSE sukker på. Jeg begynte å le og prøvde desperat å fortelle at det ikke er sånn grøt vi spiser, det er jo mange nordmenn som ikke liker havregrøt! Jeg tror ikke de trodde på meg..

Så jeg gleder meg til pakken fra mamma i posten med norsk risengryn og tøflene mine (har nemlig blitt syk her, jippi.) :)

Forresten, Mathilde, jeg liker at vi er to som utnytter det beste av hvert vårt utenlandske kjøkken :D vi kan være to som ruller rundt til neste år <3

2009-10-09T09:41:00.000-07:00

Et lite stykke Douai

2009-10-09T09:37:00.000-07:00

Jeg har venner!!!

På kafe etter å ha spist Crepes med Nutella og drukket chocolat chaud :)

2009-10-09T09:34:00.000-07:00

2009-10-09T08:58:00.000-07:00

Her har vi en italensk pizzeria der du kan få "menu étudiant" (meny for studenter) med stor pizza og brus for kun 6 euro! Ganske digg når maten i kantina frister med ihjelkokt fisk og poteter.

2009-10-09T08:54:00.000-07:00

NAM :)

2009-10-09T08:47:00.000-07:00

Jeg lever i kalorihimmelen (helvete?)! Overalt hvor jeg beveger med er det Nutella, friteries, deilige boulangeries med nybakte Pain au chocolats og brownies eller Crepes (med Nutella btw).

Kan ikke klage - alt er sykt digg her! Men jeg kommer nok til å rulle rundt før juni er jeg redd

2009-10-09T08:41:00.000-07:00

Jeg har hund forresten. Han heter Bill og lever ute, han får ikke komme inn i huset selv hvis det segner. Han og jeg har et særlig nært forhold, hver gang jeg kommer hjem fra skolen sier jeg "nååååmen heeei du", også snuser han litt på meg. Forleden hoppet han faktisk og jeg måtte kjefte på ham. Vi blir mer og mer glad i hverandre for hver dag som går.

2009-10-09T08:35:00.000-07:00

Her har vi Anna Maria (min tyske venninne) og meg som er klare for Hippie-Party. Jeg skal innrømme at DEN festen ikke kan måle seg med festene på Nesodden.. :P 12 mennesker som slacke'rn på sofa'n ække akkurat det jeg kaller party-party. Menmen.

2009-10-09T08:32:00.000-07:00

Voilà ma maison francais!

2009-10-09T08:26:00.000-07:00

Her er mine tre små "brødre"!

Fra venstre: Hugo (7), Louis (9) og Paul (9).

Jeg må innrømme at de ser utrolig snille og rolige ut her, men det stemmer ikke heeeelt med virkeligheten.. Han minste ser i følge min tyske venninne ut som en engel, men han har virkelig ikke oppførselen deretter! Men de er søte da. Spesielt når de sover eller er på judotrening.

Salut!

2009-10-09T08:24:00.000-07:00

Jeg har funnet ut at jeg er helt elendig til å oppdatere bloggen, og at det er alt for få blider her,
Dette beklager jeg masse - men jeg har så liten tid! Med skole til og med lørdagene (!!) og dager helt til kl fire hver dag, blir det litt lite tid til overs for bloggen desverre.
Men fra nå av skal jeg bli flinkere til å legge ut bilder i alle fall :)

2009-09-25T09:06:00.000-07:00

I morgen har jeg vært her hos vertsfamilien i én måned tror jeg. Det er en litt rar følelse, for samtidig som dagene har flydd forbi og det kjennes som om jeg nettopp forlot nesodden, virker det også som om jeg har vært her utrolig lenge. Språket begynner etter hvert å bli littegrann lettere, og hvis jeg tenker på hvor utrolig lite jeg faktisk kunne da jeg kom hit har jeg utviklet meg ganske mye. Alt går jo på fransk, untatt engelsktimene (som jeg elsker! det er deilig å være best i NOE her), og selv om jeg konstant snakker presens så er det i hvert fall mulig å gjøre seg forstått.

Folk her gisper når jeg forteller om matvanene her i Norge, tenk å spise rundt 5 måltider hver dag! De undres over hvorfor jeg ikke nærmest triller rundt.. De, som spiser hvitt brød med Nutella som de dypper i varm sjokolademelk hver morgen! Ikke akkurat en sunn start på dagen. Dessuten er ALT her dyppet i smør og strødt sukker på. Men ikke misforstå, den franske maten er også utrolig deilig! I kveld har min vertsmor en stor fest, og bordet er dekket med créme bruléer og sjokolademousser. Nam. Det er desverre ikke så heldig for meg som har skole i morgen kl 8, og må senest opp kvart over 6 for å rekke bussen.

Skolen går litt bedre etter hvert, jeg simpelthen elsker engelsktimene der engelsklæreren er utrolig snill (og utrolig flink) og har gitt meg og en tysk jente "Pride and prejudice" på både bok og film som prosjekt mens de andre løser oppgaver. Ganske deilig! Er i alle fall sikret ståkarakter i et fag. Jeg liker også historietimene nokså godt, også der er læreren veldig snill og snakker litt ekstra saaakte sånn at jeg og Anna Maria (hun tyske) skal få med oss alt. Her er nemlig skolevanene heelt annerledes enn i Norge! For eksempel har læreren RESPEKT. Du tiltaler ikke læreren "du", men "De", og "Madame" eller "Monsieur". Det har hendt mer en en gang at jeg har sagt "du" til læreren, noe som blir oppfulgt av forferdede gisp og knis fra resten av klassen. Ganske flaut.
Ellers liker jeg godt spansktimene (selv om jeg er elendig i forhold til de andre), for spansklæreren er en utrolig kjekk spansk-, italiensk-, og fransktalende eksmodel, som det går rykter om er gay. Jeg tviholder på troen om at han bare er feminin! Neida. Det går dessuten mer troverdige rykter om at han har en kone..
Jeg liker slett ikke fransktimene, har en del stygge fraser jeg har lyst til å servere fransklæreren, som desverre OGSÅ er kontaktlæreren min. Hun har nemlig ingen som helst forståelse for at det er vanskelig med språket her, babler i vei på rivende fransk, og kjefter hvis jeg ikke noterer riktig. Vi hadde en innlevering i fransk som jeg jobbet (jeg overdriver ikke) hele helgen med, og som hun nektet å sette karakter på fordi det var "urettferdig for de franske elevene". Jeg og Anna maria hadde nemlig en litt mindre omfattende oppgave en de andre, men den oppgaven var nok minst like vanskelig for oss som den andre var for de franske.
Så har jeg teater, SVT (naturfag) og fysikk og kjemi, og bittelitt matte. Mattelæreren er en stor, buldrende mann, som snøvler inn ordene og skriver som en ku - så mattematikken er litt vanskelig å skjønne, selv om det ikke har noe med oppgavene å gjøre. Dessuten liker franskmennene å gjøre det så komplisert som mulig, og her handler det om å lære alle formler utenat, ikke skjønne hva du egentlig driver med. Jeg prøvde å få mattelæreren til å forklare meg et stykke, og når jeg blir frustrert fordi at jeg ikke skjønner noe blir jeg sint, så da han skrev masse utydelig ble jeg skikkelig hissig og sa at han "fikk se til å skrive sånn at man kunne lese det!"
..
Det var vel ikke det lureste å si til en lærer, men han tok heldigvis hensyn til at jeg var "hun norske som ikke skjønner noe", og ble ikke sint.

Det sosiale går også bedre, jeg ble invitert til en fest sist helg som jeg desverre ikke kunne gå i siden jeg skulle til Paris. Det var litt kjipt siden når du takker nei blir du nok ikke invitert neste gang. Men det går lettere og lettere å snakke med folk, og jeg har blitt veldig godt kjent med Anna Maria. Jeg vil prøve å ikke bare være med henne, for hun drar i mars og det er litt kjedelig å ikke ha noen andre å være med da. Det er et helt annet samhold her enn i Norge, for her har alle et liv hver for seg etter skolen. Vi møtes om kveldene for å se en film eller noe, her gjør de ikke sånt. Skoledagene er for lange, og man bor for langt fra hverandre til å bare bli med hverandre hjem etter skolen. Dessuten er det svært få som driver med noen form for sport her! De har vel ikke tid siden det er så mye lekser. Men jeg prøver å ta meg tid til sånt, for trening gir meg energi når jeg er sliten psykisk.

Absolutt ALLE her har kjæreste. Jeg tuller ikke, det er kanskje to eller tre utenom meg og Anna Maria som ikke har kjæreste. Det gjør også at de ikke har det samme behovet for nære venner, de har jo kjærs'ten.

Jaja, selv om jeg lengter hjem masse skal jeg gjøre så mye ut av året her som mulig!

Grosse bissous, à bientôt! <3

La vie en 3 Rue Marai Mouton

2009-09-13T10:36:00.000-07:00

Salut, mes amis!
Livet i Frankrike går fremover! Dog ikke rett frem, men en slags bølgete og humpete ferd.
Jeg har det nemlig til tider veldig fint, mens andre dager skal jeg innrømme at det er mest fristende å sende meg selv hjem i kofferten min. Nå har det seg slik at det er de små gledene som holder meg gående, det å høre Lilly Allen på radioen i dag (det minnet meg av en eller annen grunn om mine siste dager på Nesodden), å se kjære Tora på skype (desverre klikket internettet etter svært kort tid..) og å se Harry Potter 6 på kino (dubbet på fransk selvfølgelig) gjør at jeg akkurat for øyeblikket er i svært godt humør.
Trives jeg her da?
Ja. Jeg vil påstå at jeg trives. Selv om det ikke er lett å skulle tilbringe 10 mnd. i et land der du har store vansker med å gjøre deg forstått. Men jeg tror (i hvertfall håper jeg STERKT) at det snart skal løsne litt med fransken. Heldigvis merker jeg at jeg har en fremgang! Det er i dag min 15. dag her, og jeg har gjort noen ørsmå skritt i retning av å oppnå å bli forstått og forstå det franske språket.
Sosialt sett synes jeg det går ganske ok egentlig. Med unntak av språkvanskene da, det er ikke alltid like gøy å le hjertelig med de andre når noen har fortalt en vits mens du egentlig febrilsk prøver å klekke ut meningen med den i hodet. Føler meg littegranne som Joey (Friends) hver gang de andre snakker om noe avansert og han nikker alvorlig mens han egentlig ikke har den fjerneste anelse om hva de snakker om (dette er før han kjøper leksikonet om V da, selvfølgelig). Klassen min og de andre på skolen er i alle fall utrolig snille, de prøver så godt de kan å forstå de merkelig sammensatte setningene mine. Og jeg er like takknemlig hver gang de plaprer i vei til meg på fransk, uansett hvor lite jeg skjønner. Dere der hjemme - vær SNILLE med utvekslingsstudentene! Det er faktisk ikke så lett dette her.

Skal skrive så fort jeg har tid (tid er desverre en mangelvare her, dagene går mest i spising, skole, mer spising, lekser, enda mer mat og deretter å dø utslitt på sengen)!
Jeg savner dere hjemme og den norske frokosten!
<3

2009-09-09T09:35:00.000-07:00

Alle sto og tok masse bilder av noe, så jeg ville selvfølgelig også ta bilde av den kjempefine karusellen! Så viste det seg etterpå at det ikke var karusellen de andre tok bilde av, men en kjedelig kirke som dere sikkert aldri har hørt om, Mont Martre. (Dere kan se den så vidt oppe i hjørnet av bildet hvis dere vil, selv foretrekker jeg karusellen).

2009-09-09T09:23:00.000-07:00

Det var visst ikke lov til å ta bilder av de fine merkene og klærne i Gallerie Lafayette..

2009-09-09T09:17:00.000-07:00

JAAA, jeg Paris var herlig. Masse fantastiske mennesker, store butikker og god sushi.

Første dag i Flers en Escrebieux

2009-09-09T09:14:00.002-07:00

Jeg har nå ankommet min vertsfamilie i Flers en Escribieux, i Nord-Frankrike. Jeg bor i et murhus med en ganske stor hage, har en hund, en katt og en kattunge (som jeg fikk finne på navn til – Nathalie) og tre yngre brødre (Louis, Paul og Hugo).
Da jeg ankom togstasjonen i Douai var jeg ganske utslitt. Uken i Paris hadde nemlig gått til alt annet enn soving. Den siste natten etter talentshowet (Norwegian rap avec ”Pappa driter penger” og ”I know you want me” stjal showet thank you very much) tror jeg det ble så mye som to timers søvn. Vi hadde fått streng beskjed om ikke å sovne på toget, da dette kunne føre til at man kom på totalt villspor i Frankrike. Jeg som sliter med å finne frem i Oslo tror jeg ville hatt store problemer med å finne en fremmed by, som jeg ikke en gang kan uttale, her. Jeg satt derfor og glippet med øynene i takt til filmmusikken til ”Ikke naken” (tusen takk, Amanda !). Jeg kom meg av på riktig stopp – tro det eller ei – og ble møtt av min vertsfamilie. Familien er består av mor, far og tre barn. Louis og Paul er 9 år, og Hugo er 7 år. Den første dagen følte jeg meg ikke så rent lite som et romvesen, ettersom guttene stirret taust på meg fra hver sin plass i bilen, og da jeg skulle pakke ut satt minstemann og observerte meg hele tiden. Det føltes litt pinlig, og jeg kunne ikke small-talke heller for å bryte tausheten. Det er vanskeligere enn man tror å ikke kunne kommunisere i det hele tatt med noen, spesielt når det er dem som skal være din nye ”familie”. Foreldrene snakker litt engelsk, men det er svært dårlig nivå i forhold til hvor mye engelsk man snakker i Norge. I bilen på vei til huset hadde de nevnt noe om at vi skulle spise middag med tanten til Oliviér (vertsfaren), men jeg hadde langt i fra forstått helt hva de mente. Nå skulle vi i hvert fall kjøre et sted, jeg regnet med at det var til tanten. Jeg hadde måttet stå opp så umenneskelig tidlig som halv 6 samme dag, og hadde fått valget mellom å slumre i 10 minutter eller ta en rask dusj. Gjett hva jeg valgte? Jeg følte meg i alle fall ganske lite fresh med uvasket hår og null sminke da vi satt i bilen. Patricia (vertsmoren) fortalte meg noe om en bursdag, også gjentok hun det med tanten. Det var da det begynte å demre for meg at vi kanskje skulle møte flere personer en én gammel tante. Og jadda. Da vi ankom tanten så jeg at dette var en ganske så stor fest, det viste seg at det var en gigantisk overraskelsesfest for hele slekten og venner av tanten. Dette var noe jeg slett ikke var klar for første dag, en fest full av mennesker som ikke snakket samme språk som meg. Men det var egentlig ganske så artig! I begynnelsen var det litt ubehagelig siden franskmenn ikke snakker engelsk om de ikke er helt nødt, men jeg fant fort ut at de yngre personene der (mellom 20 og 30) snakket ganske så godt engelsk. Alle var utrolig hyggelige, og snakket saaakte til meg på fransk for at jeg skulle forstå.
Noe av det første som skjedde da jeg gikk ut av bilen var at et champagneglass ble plassert i hånden min. Dette er jo tross alt brudd på de tre hellige regler hos utvekslingsorganisasjonen jeg reiser med (ikke noe drikking, ikke noe røyking og ikke noe sex), så jeg var flink pike og forklarte på frenglish at jeg ikke hadde lov til å nyte alkohol. De rundt meg så sjokkert ned på meg – hvordan kunne jeg feste på fransk vis hvis jeg ikke skulle drikke? De drakk nemlig en hel del i løpet av kvelden, champagneflaske etter champagneflaske ble slengt ut i en haug på gresset. De generelt drikker og spiser svært mye her. Maten var god, først var det satt fram melon, skinke, chips, oliven osv, og jeg som var dum nok til å tro at dette var en type formiddagsfest med kun litt frukt til snacks, spiste meg god og mett på dette. Men etter dette ble det satt frem sjømat, og da mener jeg ALL SLAGS sjømat. Det var vanlige ting som reker og blåskjell, men også sjøsnegler, østers, bitte små rare reker som man spiste med skallet på, fisk, andre typer skjell osv. De hadde det kjempemoro med å få meg til å prøve allslags ulike ting. En spesiell ekkel type snegle som, når man fikk den ut, var tre ganger så stor som skallet sitt og som smakte som viskelær, viste det seg at de fleste der slett ikke spiste – men det var kjempegøy å se den hylende norske jenta brekke seg da hun forsøkte å smake på franske delikatesser. Ellers var faktisk det meste ganske godt. Etter middagen var det ”fromage et salade”, da jeg hadde lært av sjøsnegleepisoden og var ganske pysete av valget av ost. Jeg var stappmett da de kom med desserten, to enorme kaker (én mørk og én lys), marengsbunn med en type krem og flere lag, og på toppen var det masse knust hvit og mørk sjokolade. Den var helt himmelsk god. Dersom det fortsetter slik kommer jeg til å rulle rundt innen påske.. Etter dette var jeg så mett at det var vanskelig å bevege seg, men var franskmennene ferdige? Neida. Etter at de tomme kakefatene var båret vekk, bar de ut to store Paella-griller. Nå var det tid for enda et hovedmåltid. For hva passer vel bedre enn skalldyr og ris som et .. hvilket nr er vi oppe i? Femte måltid?
Nå var også klokken blitt så mye at jeg hadde vansker for å holde meg våken, og det ble enda vanskeligere å snappe opp ord fra de rundt meg. Vertsmoren min spurte om ikke jeg ville ha en kaffe, og jeg sa ja. Jeg som ikke drikker kaffe satt nå og øste i meg beksvart kaffe med 8 sukkerbiter i.
Det hjalp litt kan man si, og resten av kvelden hadde jeg ekstremt masse energi.

Første dag i Flers en Escrebieux

2009-09-09T09:14:00.000-07:00

Sorry for treig oppdatering..

2009-09-03T01:30:00.000-07:00

Men jeg har bare internett paa pcen til vertsfamilien, og de vil ikke at jeg skal sitte saa masse paa dataen fordi det distanserer meg fra Frankrike. Jeg lover at med en gang vi faar traalost internett skal jeg oppdatere siden om alt som har skjedd (jeg skriver nemlig paa den andre pcen hver kveld). Jeg haaper det ikke er for lenge til, for jeg gleder meg for masse til aa skype med alle dere der hjemme! Det er for lenge siden jeg har sett de skjonne ansiktene deres!
Grosse bisous<3

PARIS<3

2009-08-23T09:24:00.000-07:00

Ok, så hvor skal jeg begynne? Det har skjedd så ufattelig mye de siste dagene at jeg ikke vet hvordan jeg skal sette ord på alt. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å forhindre at jeg skriver som jeg snakker (babling i øst og vest), men gi en oversiktlig rapport over de seneste hendelsene.

Flyturen bestod mest av tårer og IFA egentlig. Alle tårene Jeg ankom Paris flyplass (aner ikke hva den heter) ca kl 1, fredag ettermiddag. Jeg kom ut av flyet, alene og naiv, i god tro at noen skulle stå utenfor døren med navnet mitt på et skilt og kofferten min i hånden. Så feil kan en ta. Jeg befant meg i et kaos av mennesker, der alle gaulet til hverandre på rivende fransk, og det ikke fantes noen skilt på engelsk. Likevel kunne jeg ikke annet enn å smile. Jeg var ankommet Paris! Jeg ble venner med et fransk par som hadde sittet på samme fly som meg, og som (HELDIGVIS) snakket engelsk. Jeg har nemlig fått bekreftet -flere ganger - disse dagene, at jeg ikke har peiling på fransk overhodet. Paret var kjempekoselige, de hadde vært på ferie i Norge og fortalte meg henrykt om alle de flotte kjente tingene de hadde sett. Jeg nikket og smilte, stolt over de flotte monumenter vårt lille land tydeligvis rommer. Skal jeg være ærlig hadde jeg ikke anelse om hvor halvparten av det de fortalte om er.

Etter en "good luck, Ingrrrrid", fant jeg endelig bagasjebåndet. Mye knuffing, og en skjennepreken fra en sint familiefar, senere fikk jeg tatt med meg min knallilla 20-kgs koffert og beveget meg mot utgangen. Der ventet en representant fra PIE (utvekslingsbyrået her i France) med navnet mitt klusset ned på et A4-ark. Han snakket heldigvis engelsk, men serverte meg den gladnyheten at vi skulle vente én time (som viste seg å bli til tre timer) på noen Amerikanere. Da de endelig kom følte jeg meg rimelig liten og alene fra Norge - de var ca 10 stykker. Så kjørte vi til PIE-huset hvor alle ble delt inn på rom.

På mitt 4-mannsrom er det en finsk jente, en japansk og en fra Columbia. Har blitt godt kjent med den finske, det er to finner her i alt, og litt med den Columbianske (det er mange columbianske jenter her og en gutt). Det er også en til norsk jente her (:D), Natalie, som jeg har blitt best kjent med. I tillegg er det sykt mange japanere, kinesere og taiwanere her! Bare to (rimelig sjenerte) gutter, og MASSE jenter. Jentene er de søteste skapningene jeg har sett, du får lyst til å putte dem i lomma og ta dem med deg hjem til Norge. Hver gang du går forbi dem, og det er ca hvert 5. minutt, spretter de opp og roper "Heeeelooooo" med et gigantisk smil om munnen. De sier "sorry" og "thank you" i annenhver setning, og da jeg skulle ta bilde av romvenninnen vår poserte hun med typisk japanerposering, giga smil og to peacetegn :D

Vi ble delt inn i klasse a, b og c, der a har lavest nivå og c høyest. Inndelingen skjedde ved en slags prøve. Her skjønte jeg absolutt ingenting og gjettet på alt - jeg burde bli gambler, for jeg ble plassert i klasse c (den vanskeligste) sammen med alle coulumbianerne som nesten snakker flytende fransk. Det har vært kjempevanskelig, men man lærer så sykt mye! Jeg har lært mer på disse fire dagene enn jeg har gjort de fire årene med fransk på skolen. Jeg kan trygt si at jeg er den dårligste i klassen min, men de columbianske jentene er så supersøte at de oversetter alt læreren sier for meg (så mye faktisk at jeg må minne dem på at selvom jeg er fra Norge, er jeg ikke heeelt imbesil). Lærerne snakker BARE fransk til vår klasse, og de første dagene holdt jeg på å bryte sammen flere ganger siden jeg syntes å være den eneste som ikke skjønte noe som helst. Endelig kjenner jeg at det begynner å løsne litt, og selvom jeg langt fra kan SI noe på fransk skjønner jeg hvertfall hva lærerne sier.

Vi var i Montmartre, en utrolig fin kirke, en kveld. Det var utrolig artig, inne i kirken var det helt hellig stemning - helt stille - men utenfor var det musikk, dans og folk satt på trappen til kirken med drikke og sang sanger fra Notting Hill, Pretty Woman osv :)

Så har vi vært i Champs Élysées og sett på det dyreste kjøpesenteret noensinne! Alle merker en kan tenke seg.. Etter å ha siklet på de dyre klærne jeg aldri kommer til å få råd til, gikk vi på Hennes & Mauritz og Zara for å muntre oss opp med litt shopping. I dag så vi triumfbuen også, man må jo få med seg alle turistattraksjonene. Ellers har jeg og Nathalie (jenta fra Norge) utviklet en forkjærlighet for Crépes du Chocolat, noe som jeg mistenker ikke er så sunt.

Grosse bisse <3 savner dere alle masse!

Bye bye, darling

2009-08-15T10:38:00.000-07:00

Det jeg gruer med aller mest med å dra fra Nesodden, er å si hade til alle her hjemme. Elin dro til (heldige, heldige, HELDIGE) Singapore for litt over en uke siden, og det var helt grusomt å vite at jeg ikke kommer til å se henne igjen på nesten et år. Jeg vet at jeg snakker for flere enn meg selv når jeg sier at hun kommer til å være sårt savnet dette året. Senest i går satt jeg og Nora med tårer i øynene og så på bilder av godjenta vår mens vi spiste en Walters Mandler. Da jeg gikk fra Elin den kvelden før hun skulle dra, fikk jeg en smakebit av hvor ille det vil være å si takk og farvel til familie og venner for et helt år.

Uansett, kjære frøken Spieler, du blir slettes ikke glemt selvom vi skal tilbringe et skoleår i ulike verdensdeler. Hvordan jeg skal klare meg på skolen uten deg som later som om du jobber med prosjektet vårt, men egentlig spiller kabal for harde livet er mer enn jeg fatter <3

Heisann!

2009-08-15T10:33:00.000-07:00

Jadda! Det måtte jo skje en gang. Hos alle oss utvekslingsstudenter (og hos alle andre også forsåvidt) er det jo blitt en trend det å ha blogg. Nå har i hvert fall jeg også ? omsider ? lagd meg en! Jeg vurderte i lang tid om jeg faktisk skulle gidde, men så fant jeg ut at jeg ikke kunne skuffe fansen. I entall. Ja, miss Maria Haugstad, du lovte å bli fast leser, så værsogod :)Det er i dag nøyaktig en uke (dvs hvis man regner med dagen i dag, og det gjør jeg) til jeg er på flyet på vei til Frankrike. Hva ER det jeg har begitt meg ut på? Jeg har enda ikke fått vite hvor jeg skal, jeg kan absolutt ikke fransk, og (prepare yourself!) jeg får ha med meg 20 kg bagasje. 20 kg. Det er en ferie på to uker det! De som skal til USA får ha med seg dobbelt så mye. Det er en smule urettferdig.Uansett, jeg regner med å fylle denne bloggen med hjemlengsel, opplevelser og egentlig alt mulig som kan forekomme i løpet av ett år. Jeg gleder meg! Og gruer meg. Jeg vil si det er 50-50. Eller kanskje litt mer 40-60. Gledingen er størst. Tror jeg ..

Hade :)