Det jeg gruer med aller mest med å dra fra Nesodden, er å si hade til alle her hjemme. Elin dro til (heldige, heldige, HELDIGE) Singapore for litt over en uke siden, og det var helt grusomt å vite at jeg ikke kommer til å se henne igjen på nesten et år. Jeg vet at jeg snakker for flere enn meg selv når jeg sier at hun kommer til å være sårt savnet dette året. Senest i går satt jeg og Nora med tårer i øynene og så på bilder av godjenta vår mens vi spiste en Walters Mandler. Da jeg gikk fra Elin den kvelden før hun skulle dra, fikk jeg en smakebit av hvor ille det vil være å si takk og farvel til familie og venner for et helt år.
Uansett, kjære frøken Spieler, du blir slettes ikke glemt selvom vi skal tilbringe et skoleår i ulike verdensdeler. Hvordan jeg skal klare meg på skolen uten deg som later som om du jobber med prosjektet vårt, men egentlig spiller kabal for harde livet er mer enn jeg fatter <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar