Nå har jeg, som nevnt før, høstferie! Noe som hadde vært enda deiligere uten det tonnet av lekser jeg har blitt utdelt av mine kjære lærere.. Det at jeg har vært alt for slapp med å komme i gang, gjør at jeg nå er ganske engstelig for at jeg ikke skal bli ferdig med noe som helst. Men er det så viktig da? Jeg mener, jeg er her jo for å LEVE også, ikke bare gjøre lekser, spise og sove. Franskmenn tar skolen veeeldig seriøst. Det er konkurranse hele tiden om best karakterer, og læreren skriker om trent ut karakteren din til hele klassen (går ikke an å skjule en dårlig en her nei). De er derfor konstant stresset over skolen, og tar seg nesten aldri tid til å bare LEVE - det er jo sløsing av dyrebar tid. Likevel er de glade og førnøyde, og føler vel egentlig ikke at de går glipp av noe. Dette er ikke noe for meg har jeg funnet ut. Jeg trenger å gjøre helt meningsløse ting en gang i blandt. Ting som ikke vil hjelpe meg på vei i studiene, ting som bare du gjør fordi du har lyst.
I forgårs var jeg og red (for første gang på nesten 3 år) i stallen 10 min gangvei fra huset. Det var kjempemorsomt å prøve igjen, selv om jeg har kjempevondt i lårene nå - de ridemusklene har visst forsvunnet over årene.. Siden jeg er litt nybegynner nå red jeg med jenter rundt 12-13 år, men de var mye mer gærne enn vi er i Norge! Tre av jentene falt av hesten i løpet av timen, men det var ikke noe "å stakkars deg, går det bra?", bare opp igjen på hesten og fullføre leken vi holdt på med. Når vi skulle gå av måtte vi dessuten ta en slags baklengs salto ned fra salen. Jeg skal innrømme jeg fikk et lite sjokk da jeg så at bittesmå jenter rundt meg snurret elegant ned på bakken så lett som ingen ting. Da ridelæreren skrek "allez-y! come on Ingrrrrri!" (han trodde ikke jeg forstod det minste fransk siden jeg ikke hadde gjor sånn som han hadde sagt i løpet av timen, men det var ikke pga jeg ikke forstod, men fordi jeg ikke klarte..). Da jeg lo og sa nervøst at "hehe, det der KAN jeg ikke gjøre.." kom han bort og snurret meg ned så lett som bare det. Så nå har jeg tatt salto ned fra en hest.
I går møtte jeg to jenter fra uken i Paris i Lille, en stor by 30 min med tog herfra. Det var supergøy å se igjen noen kjente fjes fra uken i Paris! Av alle menneskene jeg har møtt til nå i France var de i Paris definitivt de morsomste, åpneste og hyggeligste. Jentene jeg møtte var Ylva fra Sverige og Diane fra Australia. Vi hadde det superartig! Spiste indisk mat, shoppet alt for masse og gjorde en del "typisk franske ting" :)
Desverre har PIE surret med Visumet til Diane, så hun er nødt til å dra tilbake til Australia i November! Ganske dårlig synes nå jeg, ettersom hun hadde regnet med å være her hele året. Dessuten går hun glipp av turen til Monaco med hele PIE til våren, noe som er høydepunktet i løpet av disse vanskelige 10 månedene og en stor grunn til at jeg ikke setter meg på første fly hjem til kjære gode Nesodden. Det er flere fra PIE som tydeligvis ikke skal til Monaco likevel, så spørs om det blir så kult.. Men Nathalie og jeg skal i alle fall! :D
I dag skal jeg i svømmehall med lillebrødrene, jeeeey.. Og lørdag er det Halloween! Noe som franskmenn nesten ikke feirer.. Jeg skal på kino med noen venninner og se skrekkfilm, og etterpå skal vi på "fest" (med ca 7 mennesker) hjemme hos den ene jenta.
Jeg savner Nesodden <3
fredag 30. oktober 2009
fredag 23. oktober 2009
Fransk-svenske
Humøret er ganske svart nå, jeg fikk en tlf fra vertsmor i dag etter skolen der hun sa at jeg ikke kan besøke Nathalie. Hun bor nemlig ikke så nærme som jeg trodde, det har vært en del geografiske misforståelser for å si det mildt. Vertsmor var irritert, hun hadde jo snakket med vertsmoren til Nathalie som ikke kunne skjønne hva hun bablet om. Nathalie trodde nemlig at jeg bodde et eller annet sted nærme henne, og jeg trodde hun bodde nærme her. Komplisert, men det som det ender med er at jeg ikke vil se henne før til våren. Det suger.
Høstferien min går rett og slett rett vest - jeg skal passe barn og gjøre lekser. Jippi. Fransklæreren fra helvete har nemlig gitt oss MASSE lekser, vi skal lese en laaang og vanskelig bok som er skrevet på "gammel fransk", slik at til og med de franske elevene sliter med å lese den. Deretter skal den analyseres og skrives om. Jeg kjenner at jeg riktig klør i fingrene etter å begynne.
MEN, jeg har nylig stiftet bekjentskap med en fyr på naboskolen (Courot) som gjorde et uvekslingsår i fjor til SVERIGE av alle steder. Han snakker altså flytende svensk, noe som er ganske merkelig og sjeldent her i franskland. Men det er deilig å ha noen å snakke morsmålet med da, det er sikkert og visst!
Jeg har forresten blittmer populær blant mine småbrødre :) Vi har nemlig lekt krig sammen (ikke særlig gøy synes nå jeg, men DE liker det), og nå sitter de stadig vekk og spiller gameboy inne på mitt rom. En liten pris å betale for at de skal like meg synes nå jeg. Dessuten er jeg ganske RÅ, for å si det sånn,på pokemon på gameboy. Mye takket være min kusine Martes og mine mange timer foran gameboyen da vi var.. vel litt mindre.
Nå sitter mine brødre ved siden av meg, og vi hører på "ca m'eneeeeeerve" (det irriterer meg), en fransk hitlåt som absolutt HELE frankrike kjenner til. Den er litt catchy. Anbefales å søke på!
Vel, i morgen har jeg skole kl 8 som vanlig. Selv om det er lørdag. Etter skal jeg hjem til en jente i klassen som heter Louise :) Etterpå skal jeg på kino og ut og spise med vertsmor! Tror det blir en koselig kveld! Og så er det FERIE! WOHO!
Savner dere masse hele tiden <3
Høstferien min går rett og slett rett vest - jeg skal passe barn og gjøre lekser. Jippi. Fransklæreren fra helvete har nemlig gitt oss MASSE lekser, vi skal lese en laaang og vanskelig bok som er skrevet på "gammel fransk", slik at til og med de franske elevene sliter med å lese den. Deretter skal den analyseres og skrives om. Jeg kjenner at jeg riktig klør i fingrene etter å begynne.
MEN, jeg har nylig stiftet bekjentskap med en fyr på naboskolen (Courot) som gjorde et uvekslingsår i fjor til SVERIGE av alle steder. Han snakker altså flytende svensk, noe som er ganske merkelig og sjeldent her i franskland. Men det er deilig å ha noen å snakke morsmålet med da, det er sikkert og visst!
Jeg har forresten blittmer populær blant mine småbrødre :) Vi har nemlig lekt krig sammen (ikke særlig gøy synes nå jeg, men DE liker det), og nå sitter de stadig vekk og spiller gameboy inne på mitt rom. En liten pris å betale for at de skal like meg synes nå jeg. Dessuten er jeg ganske RÅ, for å si det sånn,på pokemon på gameboy. Mye takket være min kusine Martes og mine mange timer foran gameboyen da vi var.. vel litt mindre.
Nå sitter mine brødre ved siden av meg, og vi hører på "ca m'eneeeeeerve" (det irriterer meg), en fransk hitlåt som absolutt HELE frankrike kjenner til. Den er litt catchy. Anbefales å søke på!
Vel, i morgen har jeg skole kl 8 som vanlig. Selv om det er lørdag. Etter skal jeg hjem til en jente i klassen som heter Louise :) Etterpå skal jeg på kino og ut og spise med vertsmor! Tror det blir en koselig kveld! Og så er det FERIE! WOHO!
Savner dere masse hele tiden <3
søndag 18. oktober 2009
El fiesta en Frances
Jeg leste nå nettopp bloggen til min herlige norske venninne Nathalie som befinner seg i Ville Neuf D'arsc (eller noe) for øyeblikket. Det gikk opp for meg hvor mye jeg savner den jenta! Bedre gledesspreder finner du ikke (i alle fall ikke i Frankrike). Forhåpentligvis skal vi snart møtes (JEY), i høstferien som begynner etter skolen neste lørdag. Jeg HÅPER at vertsfamilien sier ja til at jeg kan besøke henne - kunne gjerne tenke med en hel dag uten tre små gutter (som forresten akkurat nå leker rett utenfor rommet mitt, en spesielt artig lek som heter "hvem kan prompe høyest"). Jeg savner deg Nathalie! Jeg beundrer denne jenta noe utrolig over åssen hun klarer å snu alt til å få en humoristisk vending - når jeg legger meg ned på senga og griner og lengter hjem tenker Nathalie "hm, Frankrike suger.. whatever" og gjør det beste ut av det.
Jeg kjenner meg dessuten så sykt igjen i åssen hun har det i forhold til skole, mat og venner osv. For det første så er skolen her VANSKELIG. Har jeg nevnt det? Jeg har ikke sjans til å få noen særlig gode karakterer i alle fall. Selv om jeg faktisk fikk 12 av 20 (!!!!!!) på en franskprøve forleden. Je suis TROP contente! Det var, ikke for å skryte (eller JO: for å skryte!), BEDRE enn mange av de andre FRANSKE elevene! Jada, læreren var nok snillere med meg siden jeg er utvekslingsstudent og bla-bla-bla, men denne læreren pleier å utrykke et ganske sterkt HAT mot meg vanligvis. Derfor var det overraskende da hun slett ikke skjelte meg ut foran klassen, men sa at jeg ville gå forbi de franske elevene dersom jeg fortsatte slikt. Muhahaha. Bare vent!
Ellers så hadde jeg i går en svær historieprøve som gikk helt elendig. Gjett om jeg ikke klarte å glemme ordboka da? Det var grusomt - spesielt ettersom hele prøven gikk ut på å svare på spørsmål som man fant svare til i masse tekster man hadde fått.. Den skal glemmes så fort som mulig.
I tillegg har jeg store gutteproblemer her! De heter Paul, Louis og Hugo, og inntil i forgårs har de rett og slett ikke likt meg noe større. Populariteten min steg mange hakk i forgårs,da vi lekte krig på mitt rom den tiden hvor jeg egentlig skulle lest til historieprøve.. Plutselig ble jeg superkul, og de har gitt meg hver sin tegning og smiler til og med når jeg sier "god morgen" (det gjorde de ikke før nemlig, jeg er rimelig sikker på at jeg IKKE var likt i det hele tatt før). Jeg håper virkelig at det varer! Det er nok styr å være "storesøster" til tre små gutter fra før av, om de ikke skal mislike deg i tillegg. Og i høstferien skal jeg dessuten være en del barnevakt.. Jippi..
Så var jeg i helgen i en bursdag, og det var faktisk ganske artig! Ganske så mye bedre enn den Hippie-festen forleden, men så er det vel slik her som på nesodden; ikke alle festene har helt samme kvalitet.
Jaja, nå skal jeg stresse meg gjennom den siste skoleuka med fisk i kantina og massevis av lekser. Gleder meg til ferien, og SPESIELT til å se Nathalie igjen :D <3 Savner dere der hjemme hver dag! Bare 8 mnd igjen nå - tiden går fort!
Jeg kjenner meg dessuten så sykt igjen i åssen hun har det i forhold til skole, mat og venner osv. For det første så er skolen her VANSKELIG. Har jeg nevnt det? Jeg har ikke sjans til å få noen særlig gode karakterer i alle fall. Selv om jeg faktisk fikk 12 av 20 (!!!!!!) på en franskprøve forleden. Je suis TROP contente! Det var, ikke for å skryte (eller JO: for å skryte!), BEDRE enn mange av de andre FRANSKE elevene! Jada, læreren var nok snillere med meg siden jeg er utvekslingsstudent og bla-bla-bla, men denne læreren pleier å utrykke et ganske sterkt HAT mot meg vanligvis. Derfor var det overraskende da hun slett ikke skjelte meg ut foran klassen, men sa at jeg ville gå forbi de franske elevene dersom jeg fortsatte slikt. Muhahaha. Bare vent!
Ellers så hadde jeg i går en svær historieprøve som gikk helt elendig. Gjett om jeg ikke klarte å glemme ordboka da? Det var grusomt - spesielt ettersom hele prøven gikk ut på å svare på spørsmål som man fant svare til i masse tekster man hadde fått.. Den skal glemmes så fort som mulig.
I tillegg har jeg store gutteproblemer her! De heter Paul, Louis og Hugo, og inntil i forgårs har de rett og slett ikke likt meg noe større. Populariteten min steg mange hakk i forgårs,da vi lekte krig på mitt rom den tiden hvor jeg egentlig skulle lest til historieprøve.. Plutselig ble jeg superkul, og de har gitt meg hver sin tegning og smiler til og med når jeg sier "god morgen" (det gjorde de ikke før nemlig, jeg er rimelig sikker på at jeg IKKE var likt i det hele tatt før). Jeg håper virkelig at det varer! Det er nok styr å være "storesøster" til tre små gutter fra før av, om de ikke skal mislike deg i tillegg. Og i høstferien skal jeg dessuten være en del barnevakt.. Jippi..
Så var jeg i helgen i en bursdag, og det var faktisk ganske artig! Ganske så mye bedre enn den Hippie-festen forleden, men så er det vel slik her som på nesodden; ikke alle festene har helt samme kvalitet.
Jaja, nå skal jeg stresse meg gjennom den siste skoleuka med fisk i kantina og massevis av lekser. Gleder meg til ferien, og SPESIELT til å se Nathalie igjen :D <3 Savner dere der hjemme hver dag! Bare 8 mnd igjen nå - tiden går fort!
søndag 11. oktober 2009
Her sitter jeg altså en søndags morgen, tett i nesen og vondt i halsen og har nå lest gjennom de fleste bloggene til mine kjære medutvekslingsstudenter fra Nesodden. Jeg burde TEKNISK sett ha gjort lekser, jeg har SVT(naturfag)-prøve i morgen og en presentasjon i fransk litteratur + lekser til det samme faget til tirsdag. Fransklæreren og jeg har et mildt sagt anstrengt forhold ossimellom, så med mindre jeg vil gi henne en grunn til å skjelle meg ut foran hele klassen (noe hun gjerne gjør selv om jeg ikke har gjort noe galt) så bør jeg vel sette meg ned å gjøre leksene så fort som mulig. Og jeg SKAL, men syk og hjemlengtende og synes fryktelig synd på meg selv så orker jeg ikke enda.
Jeg har som sagt lest gjennom mange andre blogger og jeg merker at de fleste har litt den samme følelsen som meg (spesielt kanskje Runa og Lea som også er i et land der språket ikke går på engelsk) at det er vanskelig å alltid skjønne hva som virkelig foregår rundt seg. Men fransken begynner etter hvert å løsne! Jeg kan altså føre en samtale, men grammatikken suger virkelig. Dessuten irriterer det meg grenseløst at i engelsktimen feks, sliter jeg med å finne ord som jeg aldri hadde problemer med å finne før. Det er som om fransken spiser opp engelsk- og norskvokabularet mitt.. Men det håper jeg går seg til neste år, orker ikke å stresse med det nå. Det er rett og slett svært mye jeg ikke orker å stresse med nå - jeg har etter hvert innsett at det ikke er mulig for meg å være særlig god i noe som helst her, og derfor konsentrerer jeg meg om språket. Prøver selvfølgelig så godt jeg kan i alle fag, men jeg orker ikke slite helsa av meg (jeg er sliten nok fra før av).
Har jeg forresten fortalt om endringen av døgnrytmen min her? Joda, jeg legger meg mellom kl 9 eller 9:30 på skolekveldene, og står opp 6:30 eller 7, avhengig av når jeg starter på skolen. Jeg trenger altså masse søvn her, men det er jo ikke så rart når jeg har skole fra 8-16 nesten hver dag PLUSS skole på lørdagene. Det siste er det værste, det er rett og slett tortur!
Apropos tortur; jeg fortalte en italiensk jente som går i spanskklassen min her om hvordan opplegget mitt fungerer (det at jeg er her i 10 mnd uten å reise hjem eller få besøk av venner eller familie). Hun er også en utvekslingsstudent, og jeg har alltid tenkt på henne som litt tilbakeholden og sjenert, men etter å høre dette klikket hun virkelig i vinkler. Hun hylte at det var jo "tortuuuuur", helt "incroyableeee" (utrolig) og sammenlignet til slutt hele opplegget med et fengsel. Jeg er litt usikker på om hun angrep MEG eller opplegget, jeg ble i alle fall litt sjokkert og klarte ikke å få frem noe annet enn at "det er veldig vanlig i Norge.. hehe.." Hun skjønte ikke åssen jeg kunne takle det, og jeg må innrømme (etter å ha tenkt litt over det hun sa), at det er et ganske hardt opplegg. De utvekslingsstudentene på skolen her er ofte her kun frem til jul eller mars, og så fullfører de året hjemme. Jeg har tenkt at det å være her frem til jul kanskje hadde holdt for meg - det hadde vært tid nok til å perfeksjonere fransken, OG jeg hadde kommet tidligere hjem til dere der hjemme (som forresten er dyyyypt savnet). Skjønner ikke at Norge ikke har et slikt alternativ - 10 mnd ER utrolig lenge.
Men men, jeg er her nå for hele året, og jeg skal søren meg gjøre det beste ut av det også. Det er bare vanskelig å tilpasse seg alt det nye her. Med hjemlengsel blir nok hjemreisen desto bedre har jeg tenkt da (teller ned dagene jeg)! Men, jeg HAR hørt fra mange andre at det er de første tre månedene som er værst - bare litt over én og en halv igjen!
Som Jesper så liker jeg også godt å få post!
Takk til Nora for kort fra New York og Oda for herlig brev! <3
Jeg har som sagt lest gjennom mange andre blogger og jeg merker at de fleste har litt den samme følelsen som meg (spesielt kanskje Runa og Lea som også er i et land der språket ikke går på engelsk) at det er vanskelig å alltid skjønne hva som virkelig foregår rundt seg. Men fransken begynner etter hvert å løsne! Jeg kan altså føre en samtale, men grammatikken suger virkelig. Dessuten irriterer det meg grenseløst at i engelsktimen feks, sliter jeg med å finne ord som jeg aldri hadde problemer med å finne før. Det er som om fransken spiser opp engelsk- og norskvokabularet mitt.. Men det håper jeg går seg til neste år, orker ikke å stresse med det nå. Det er rett og slett svært mye jeg ikke orker å stresse med nå - jeg har etter hvert innsett at det ikke er mulig for meg å være særlig god i noe som helst her, og derfor konsentrerer jeg meg om språket. Prøver selvfølgelig så godt jeg kan i alle fag, men jeg orker ikke slite helsa av meg (jeg er sliten nok fra før av).
Har jeg forresten fortalt om endringen av døgnrytmen min her? Joda, jeg legger meg mellom kl 9 eller 9:30 på skolekveldene, og står opp 6:30 eller 7, avhengig av når jeg starter på skolen. Jeg trenger altså masse søvn her, men det er jo ikke så rart når jeg har skole fra 8-16 nesten hver dag PLUSS skole på lørdagene. Det siste er det værste, det er rett og slett tortur!
Apropos tortur; jeg fortalte en italiensk jente som går i spanskklassen min her om hvordan opplegget mitt fungerer (det at jeg er her i 10 mnd uten å reise hjem eller få besøk av venner eller familie). Hun er også en utvekslingsstudent, og jeg har alltid tenkt på henne som litt tilbakeholden og sjenert, men etter å høre dette klikket hun virkelig i vinkler. Hun hylte at det var jo "tortuuuuur", helt "incroyableeee" (utrolig) og sammenlignet til slutt hele opplegget med et fengsel. Jeg er litt usikker på om hun angrep MEG eller opplegget, jeg ble i alle fall litt sjokkert og klarte ikke å få frem noe annet enn at "det er veldig vanlig i Norge.. hehe.." Hun skjønte ikke åssen jeg kunne takle det, og jeg må innrømme (etter å ha tenkt litt over det hun sa), at det er et ganske hardt opplegg. De utvekslingsstudentene på skolen her er ofte her kun frem til jul eller mars, og så fullfører de året hjemme. Jeg har tenkt at det å være her frem til jul kanskje hadde holdt for meg - det hadde vært tid nok til å perfeksjonere fransken, OG jeg hadde kommet tidligere hjem til dere der hjemme (som forresten er dyyyypt savnet). Skjønner ikke at Norge ikke har et slikt alternativ - 10 mnd ER utrolig lenge.
Men men, jeg er her nå for hele året, og jeg skal søren meg gjøre det beste ut av det også. Det er bare vanskelig å tilpasse seg alt det nye her. Med hjemlengsel blir nok hjemreisen desto bedre har jeg tenkt da (teller ned dagene jeg)! Men, jeg HAR hørt fra mange andre at det er de første tre månedene som er værst - bare litt over én og en halv igjen!
Som Jesper så liker jeg også godt å få post!
Takk til Nora for kort fra New York og Oda for herlig brev! <3
lørdag 10. oktober 2009
Mat og skole
Overskriften beskriver vel så og si hva oppholdet mitt dreier seg om.
Men jeg prøver faktisk å ikke spise så usunt! Vel, frokosten min i dag bestod av brød med nutella, men det var faktisk av mangel på annet. Den meste maten her er D-I-G-G, men ikke all. Jeg er veldig tilbøyelig da, jeg tror jeg har bare lagt bort "jeg liker ikke" fra ordforrådet mitt, for jeg spiser alt de har gitt meg til nå - mye av dette ville jeg aldri spist hjemme. Familien synes jeg er kjempegrei og kjemperar når det kommer til matvaner. Jeg spiser alt de gir meg, men jeg sier NEI til dessert etter middagen, hva er det for noe? Greia er at desserten består som oftest av yoghurt, noe som jeg ikke er kjempefan av med mindre det er FØR kl halv ni om kvelden, eller "dalnettes", en slags litt rennende puddinglignende ting i yoghurtbeger som jeg synes ser utrolig ekkelt og klissete ut. Men de kan ikke klage - jeg sier "mmm, c'est bon!" til alt de lager, selv om det er overkokte gulrøtter og baconbiter, og spiser opp alt på tallerkenen. Men jeg må si at jeg savner pappas matlaging.. Og knekkebrød med brunost!
Forleden hadde vi forresten en havregrøtkrise her.. Jeg hadde nemlig fortalt om den norske juletradisjonen med nissefest og risengrynsgrøt, og dette ville selvfølgelig mine tre små "brødre" smake! Jeg og moren tok turen til Carfour (supermarkedet) og skulle finne risengryn. Nå har det seg slik at dette HAR de ikke i frankrike. Det finnes rett og slett ikke. Så det eneste vi fant var noe som minnet om havregryn. Nå begynte jeg å bli redd, for moren skjønte ikke hva jeg mente da jeg prøvde å forklare at dette OGSÅ er grøt, men helt annerledes en den vi spiser før jul. Hun insisterte på at vi prøvde denne grøten, barna ville jo smake norsk tradisjonsmat!
Det ble mildt sagt katastrofe. Tenk dere selv - en utlending som skal vise en "delikatesse"-rett også kommer hun med ekkel, sementlignende HAVREGRØT til det franske kjøkkenet. Barna syntes det var grusomt og nektet og spise, og faren sa han hadde spist så stor lunsj og ville skippe middagen. Moren lagde "mmm"-lyder og sa det var jo litt godt, spesielt med MASSE sukker på. Jeg begynte å le og prøvde desperat å fortelle at det ikke er sånn grøt vi spiser, det er jo mange nordmenn som ikke liker havregrøt! Jeg tror ikke de trodde på meg..
Så jeg gleder meg til pakken fra mamma i posten med norsk risengryn og tøflene mine (har nemlig blitt syk her, jippi.) :)
Forresten, Mathilde, jeg liker at vi er to som utnytter det beste av hvert vårt utenlandske kjøkken :D vi kan være to som ruller rundt til neste år <3
Men jeg prøver faktisk å ikke spise så usunt! Vel, frokosten min i dag bestod av brød med nutella, men det var faktisk av mangel på annet. Den meste maten her er D-I-G-G, men ikke all. Jeg er veldig tilbøyelig da, jeg tror jeg har bare lagt bort "jeg liker ikke" fra ordforrådet mitt, for jeg spiser alt de har gitt meg til nå - mye av dette ville jeg aldri spist hjemme. Familien synes jeg er kjempegrei og kjemperar når det kommer til matvaner. Jeg spiser alt de gir meg, men jeg sier NEI til dessert etter middagen, hva er det for noe? Greia er at desserten består som oftest av yoghurt, noe som jeg ikke er kjempefan av med mindre det er FØR kl halv ni om kvelden, eller "dalnettes", en slags litt rennende puddinglignende ting i yoghurtbeger som jeg synes ser utrolig ekkelt og klissete ut. Men de kan ikke klage - jeg sier "mmm, c'est bon!" til alt de lager, selv om det er overkokte gulrøtter og baconbiter, og spiser opp alt på tallerkenen. Men jeg må si at jeg savner pappas matlaging.. Og knekkebrød med brunost!
Forleden hadde vi forresten en havregrøtkrise her.. Jeg hadde nemlig fortalt om den norske juletradisjonen med nissefest og risengrynsgrøt, og dette ville selvfølgelig mine tre små "brødre" smake! Jeg og moren tok turen til Carfour (supermarkedet) og skulle finne risengryn. Nå har det seg slik at dette HAR de ikke i frankrike. Det finnes rett og slett ikke. Så det eneste vi fant var noe som minnet om havregryn. Nå begynte jeg å bli redd, for moren skjønte ikke hva jeg mente da jeg prøvde å forklare at dette OGSÅ er grøt, men helt annerledes en den vi spiser før jul. Hun insisterte på at vi prøvde denne grøten, barna ville jo smake norsk tradisjonsmat!
Det ble mildt sagt katastrofe. Tenk dere selv - en utlending som skal vise en "delikatesse"-rett også kommer hun med ekkel, sementlignende HAVREGRØT til det franske kjøkkenet. Barna syntes det var grusomt og nektet og spise, og faren sa han hadde spist så stor lunsj og ville skippe middagen. Moren lagde "mmm"-lyder og sa det var jo litt godt, spesielt med MASSE sukker på. Jeg begynte å le og prøvde desperat å fortelle at det ikke er sånn grøt vi spiser, det er jo mange nordmenn som ikke liker havregrøt! Jeg tror ikke de trodde på meg..
Så jeg gleder meg til pakken fra mamma i posten med norsk risengryn og tøflene mine (har nemlig blitt syk her, jippi.) :)
Forresten, Mathilde, jeg liker at vi er to som utnytter det beste av hvert vårt utenlandske kjøkken :D vi kan være to som ruller rundt til neste år <3
fredag 9. oktober 2009
Jeg har hund forresten. Han heter Bill og lever ute, han får ikke komme inn i huset selv hvis det segner. Han og jeg har et særlig nært forhold, hver gang jeg kommer hjem fra skolen sier jeg "nååååmen heeei du", også snuser han litt på meg. Forleden hoppet han faktisk og jeg måtte kjefte på ham. Vi blir mer og mer glad i hverandre for hver dag som går.
Her er mine tre små "brødre"!
Fra venstre: Hugo (7), Louis (9) og Paul (9).
Jeg må innrømme at de ser utrolig snille og rolige ut her, men det stemmer ikke heeeelt med virkeligheten.. Han minste ser i følge min tyske venninne ut som en engel, men han har virkelig ikke oppførselen deretter! Men de er søte da. Spesielt når de sover eller er på judotrening.
Salut!
Jeg har funnet ut at jeg er helt elendig til å oppdatere bloggen, og at det er alt for få blider her,
Dette beklager jeg masse - men jeg har så liten tid! Med skole til og med lørdagene (!!) og dager helt til kl fire hver dag, blir det litt lite tid til overs for bloggen desverre.
Men fra nå av skal jeg bli flinkere til å legge ut bilder i alle fall :)
Dette beklager jeg masse - men jeg har så liten tid! Med skole til og med lørdagene (!!) og dager helt til kl fire hver dag, blir det litt lite tid til overs for bloggen desverre.
Men fra nå av skal jeg bli flinkere til å legge ut bilder i alle fall :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
