JUL

Ok, Da skal jeg prøve å beskrive ulen her i frankrike så godt som mulig for dere – det var nemlig en ganske annen opplevelse en den ”norske julen”, både på godt og vondt; men de fleste opplevelsene var faktisk mer gode!

Først må jeg bare si takk til alle som sendte gave! Er det rart eg sliter med hjemlengsel når jeg har slike fantastiske vesener i norge?!
Tusen takk til Nora, med Viccy og Maria også, for herlig brev :D Brev er noe som er så sykt koselig å få når man er utvekslingsstudent, og det å lese brevet deres gjorde meg helt sentimental altså.

Tusen takk til Maria og Mathilde for super gave! Dere er noen herlige jenter jeg ikke kan vente med å se igjen altså. Gaven var midt i blinken, og jeg ble helt rørt.
ODA! Kjære oda’n min overgikk egentlig alle forventninger med sin godteboks av diverse ting fra norge <3 Du er en fantastisk venninne du, og jeg lovte å nevne deg i bloggen – selvfølgelig må jeg det etter den koselige gaven. Øyendråpene var de beste egentlig (da du fortalte den skjulte betydningen). Jeg savner deg masse! Hele tiden.
Så ble jeg også ufattelig glad for brev fra Marte J jeg satt og lo meg nesten i hjel da jeg leste det – du sier at du er usikker på fremtiden, hva sier du til forfatter egentlig? Jeg ser deg fint for meg som en sånn selma-stord-ish forfatter. Det slår kanskje ikke hemmelig spion eller se og hør-stjerne, men vi kunne jo slkått oss sammen og skapt den nye harry potter!
Også til sist tusen takk ikke til minst mamma, pappa og stine + hele slekten for herlige gaver :D det er godt at man ikke er glemt selv om man er i frankrike, og alle gavene var supre!

Ok, så den 24. er som mange vet ikke en særlig "hellig" dag i Frankrike. Det er en dag hvos de aller fleste jobber, og hvor nesten alle sammen fullfører alle siste-liten gaver. Dvs, alle butikker er STAPPfulle av mennesker som sloss over de siste playmobilene, konfekteskene og champagneflaskene (i frankrike går det mye champagne i jula nemlig).
Den 24. bestemte altså to nokså deppa jenter (meg og Anna) seg for at denne ulaftenen skulle tilbringes i Lille med god mat og fransk julegløgg (vin chaud = varm vin med masse kanel og pepperkake til). Jeg stod opp tidlig for å rekke et av de svært få togene som gikk den 24., og ble kjørt av vertsfar til togstasjonen. Vi kom for sent.. Vi måtte med andre ord vente 2 og en halv time på neste tog. Temmelig lite festlig så tidlig om morgenen.
Heldigvis hadde vi underholdning på togstasjonene da! Der var det nemmelig en ganske så høy/full svart mann som danset for seg selv og resten av de ventende. Han ville gjerne ha med seg flere i dansen, og tilbød diverse om å joine han, men ingen var i særlig dansehumør denne morgenen. Det stoppet derimot ikke han, han danset moonwalk baklengs helt til han krasjet med anna, og kastet av seg skoene sine og greier (de forstyrret han visst i dansen).
Da vi endelig ankom lille var det i alle fall veldig koselig, med parisehjul og sushi steg julestemningen litt, og da jeg kom hjem var jeg ikke i så værst humør.

Så kom da den 25! Jeg ble vekket kl 8 av en vertsbror som skrek at "nissen har vært her!" og "ingri, jeg dreper deg hvis du ikke står opp nå!" Etter gaveåpninger (TUSEN takk igjen :D) var alle barn bortsett fra meg nokså sure - de hadde ikke fått det de ville, og løsningen var at nissen sikkert ikke fantes lenger. eg som synes 9 år er litt sent å tro på nissen prøvde å være pedagog og forklarte at listene sikkert hadde kommet bort i snøværet. ALT stopper nemlig opp i frankrike når det kommer 2 cm snø. Skolene stenges, bussene slutter å gå og folk holder seg hjemme i husene sine.
men den 25. - DET er en stor-dag i franskland, her i huset kom det vel til sammen 20 mennesker, og MAASSE mat. eg tror vi spiste sånn 8 retter (jeg overdriver ikke), med en pauserett, som jeg selvfølgelig (uvitende norsk) dummet meg ut og spurte om var desserten. Da lo alle og sa at vi enda ikke var kommet til hovedretten. Jeg lo nervøst med og tenkte at det var bra jeg hadde på meg kjole og ikke trang dongeribukse.
Jeg smakte masse franskt på disse ni rettene: snegler (BÆRK, åssen kan noen SYNES det er godt?!), østers, foi gras (gåselever; ikke godt synes jeg) og merveilleux (NAM, kjeeempegod kake). Dessuten drakk alle masse champagne, og da mener jeg masse! Vertsonkelen min som er 35 år og bor hjemme hos foreldrene sine enda, ble etterhvert i ganske godhumør og sang polske sanger (selvom ingen egentlig visste om det virkelig var polsk) og lovte meg en tur på diskotek på 18-årsdagen.
hehe.
Jeg håper han har glemt det nå..

Den 26. var det bursdagen til vertsbestefar, ordentlige pappa'n min, tora og ordentlige bestemoren min, med diverse 60, 49, 17 og 75 år! GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN! :D Jeg er veldig glad i dere alle mann <3

Så i dag (den 27.) var jeg i lille med Ylva, noe som var superkoselig bortsett fra at alle butikker var stengt.. I ferierusen glemmer man ofte hvilken dag det er. Hun skal i alle fall (hvis hun får lov av v.familien) sove hos meg den 31, slik at vi kan feire nyttårsaften sammen :D jippi! nyttårsaften med en annen skandinavier er flotters. Vi fant forresten en butikk i lille som heter "le scandinave", en restaurant med alt fra norsk laks til svensk gløgg - ganske heftig.

Så er det desverre på tide å begynne med leksene som lærerne øste på før ferien. Jeg har TO bøker i fransk litteratur å lese, + masse andre lekser. Og jeg som ikke har rukket å se 3 nøtter til askepott eller de 3 nye seriene av friends enda! Mince! Men i natt tror jeg at jeg skal ta et maraton med pc-tv og resten av julegodteriet :) (har jo ikke spist nok i jula)..

I dag spiste vi forresten noen svele-greier som smakte som røsti-poteter. Da tenkte jeg på deg, Elisabeth (hvis du leser dette da)! I heimkunnskapen i 9. klasse lagde vi nemlig "røstipoteter" som smakte som svidd havregrøt. Åssen karret jeg til meg 5 i det faget mon tro?

Så har jeg skrevet brev til nora, men i dag glemte eg frimerke og fikk ikke postet det. Typisk. Men det kommer snart :)

<3

Paul med sin snømann! (jeg takler å være barnevakt pg lekesupersøster i to dager, men så er det nok..)

Jeg, hugo, paul og louis lagde snømenn i den to cm høye snøen i hagen. Nå er det desverre ikke mer snø igjen i selve hagen - alt ble brukt på snømennene. I natt er det meldt regn. Men guttene sa "vi har aldri hatt det så moro i juleferien før vi, ingri", så da var det vel verdt det? :)

Oda vet hva som skal til for å muntre opp julestemningen i frankrike! Tusen takk oda, jeg savner deg masse! <3

Julekort som Jørgen hadde laget selv ble Ingri VEEELDIG glad for :D <3

FELIZ NAVIDAD! (eller åssen det skrives)

TUSEN TAKK <3



Til herlige Jørgen og Tante Rita som har sendt meg hjemelagd kort og brev! Jeg ble så glad for begge to :D



- Jørgen, kortet ditt var superfint og gikk rett til hjertet <3>



- Tante Rita, jeg misunner dere veldig tur til varmere strøk; her er det skikkelig vestlandsvær med regn regn og atter regn :) Det var kjempeartig å få lese om hvordan dere har det, og jeg skulle ønske jeg også skulle til stord for å feire jul i år! Kjære marte min, du ble søren meg ATTEN år :D det er jo det vi har ventet på i alle år..

Lille pyntet til jul :) Med et ekte pariserhjul

og greier!

BIENTÔT NOËl :D

Nå er det snart jul og julestemningen bare stiger! For øyeblikket hører jeg på franske techno-julesanger med mine tre brødre, mine "let it snow" og "dreaming of a white christmas" sugde nemlig..

I går klarte jeg å beskylde mine brødre for å ha åpnet kalenderen min uten lov. Da jeg kikket ned i Anna Maria-Kalenderen var det nemlig ingen nr 15, trøtt som jeg var glemte jeg at det var den 16. i går.. SÅ, da de tre guttene kom hjem fra skolen skrek jeg "HVEM HAR TATT GAVEN MIN?!" og laget en masse styr helt til Paul påpekte at det var en gave med 16 på nede i esken. Jeg ble ganske flau og prøvde å unnskylde meg så best jeg kunne.

I går var Hugo utrolig søt. Han er riktignok alltid søt (utvendig), han ser ut som en engel - men oppførselen er noe HELT annet. Han er riktig ekkel når han virkelig prøver. I går derimot ville han gjøre "callins" med meg, dvs kose :) Han er bitteliten og det er sjeldent han er kosete, så jeg ble skikkelig glad når han ga meg masse klemmer og sa "je t'aime" og "je t'adore"! Så telte vi hvor mange måneder jeg blir her, og han prøvde hele tiden å telle med juli og august også. Etterpå var brått kosestunden over og jeg fikk slengt "ingri, tu pue" (du stinker) i trynet, før han latet som han prompet og stengte seg inn på do.
Charmant.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre natt til 2010. Jeg HÅPER jeg kan feire med venner - jeg har liten lyst til å sitte med v.familien hele kvelden.. jaja, vi tar det som det kommer og med et smil:D

JULESTEMNING <3

- Ukas mest depressive sang: driving home for christmas
- Beste julesang: en bussjåfør, på fransk er det faktisk en JULEsang. "un beau sapin (juletre), un beau sapin"
- Beste serie: PRISON BREAK! V.far har ALLE sesongene! Jeg har sneket til meg en cd av gangen og smugser på rommet mitt :D


Jeg må bare si jeg er superlei meg til dere jeg ikke har svart på mail på lenge! Det kommer, skal få opp farten! <3

Ellers så har jeg en sypervenninne i klassen! Gjett om ikke Anna smelte opp en julekalender til meg da, ettersom jeg har klagd og klagd over den teite posten som har rotet opp min. Herligere jente finnes ikke!

Carrefour måtte også dekoreres til jul!

Noen (ca 10) av naboene slå like så godt opp "grelt" eller "glorete" opp i ordboka og pyntet huset sitt etter definisjonen :)

Så glad ble jeg for at jeg endelig mottok noe som de hjemme sendte at jeg plutselig opnet øynene opp og så at det jammen meg er julestemning i Frankrike og!

Jeg fikk ikke julekalenderen, men jeg fikk trøstegaven :D <3 TUSEN TAKK, mamma! Dette lyste opp julestemningen noe voldsomt.

Drittdag.

I går hadde jeg en helt super dag. I dag hadde jeg verdens verste. Det er sånn det er her i Nord-Frankrike for meg – er den ene dagen herlig, så kan du være sikker på at den neste blir helt forferdelig (og omvendt). Jeg er så lei, jeg er på nippet til å takke ja til tilbudet mamma har gitt meg flere ganger og faktisk dra hjem igjen. Men jeg føler at hvis jeg gir opp nå så kommer jeg til å angre veldig senere. Jeg kommer dessuten til skuffe meg selv noe voldsomt – jeg skulle jo klare dette her! Jeg er en sta person, og jeg hater å gi opp. Dessuten liker jeg ikke tanken på å komme hjem til dere der hjemme ennå – ikke misforstå, SELVFØLGELIG vil jeg hjem til dere der hjemme, men det er med en litt bittersweet smak jeg hadde reist hjem hvis jeg hadde gjort det i dag. ”Der er hun som ikke klarte utvekslingsåret sitt” blablabla. Ikke det at jeg vanligvis bryr meg så mye om hva andre mener om meg, men jeg liker ikke å bli sett på som en som gir opp. Aldri. Men til dere som ikke selv har prøvd dere på dette her; dere har virkelig ikke noen som helst liten anelse om hvor vanskelig det virkelig er. De fleste tror det er det nye som er det vanskeligste, jeg vet ikke om de andre utvekslingsstudentene er enige med meg, men for meg er det alle tingene jeg har lagt igjen hjemme som gjør oppholdet så tungt for meg. Alle savnene som ligger igjen på nesodden, ting som du ikke kan putte i kofferten. Jeg har ingen store problemer med familien, jeg er godt likt i klassen, har fått meg venner og kan heldigvis drive med dans. Likevel satt jeg i dag og strigråt på bussen, slik at alle de franske glodde på hun rare jenta som hulket i telefonen på et fremmed språk. Jeg er dritt lei. J’en ai marre! Dessuten er jeg DRITT lei å snakke fransk! Verbene og adjektivene brenner i munnen, og jeg får hodepine hver gang jeg glemmer hvordan noe skal bøyes.

Tusen takk til kusine Katharina for herlig kommentar :D Jeg ble superglad når jeg leste den! Skulle ønske vi kunne ha møttes mens du var her, men tar du turen en gang til så må vi i alle fall få det til! Gleder meg masse til å se deg igjen! Og onkel Lars og tante Viu også  Visste ikke at hele slekta mi leste bloggen, men da håper jeg dere ikke blir for bekymret over det jeg har skrevet over – det er ofte på de verste dagene når jeg er skikkelig lei at jeg tar meg til bloggen.
Savner dere <3

BØKER

Her har vi altså bøkene i mitt liv for tiden:

- Dagboka som Stine ga meg dagen før jeg dro J, stappet full av alle mulige ting, brev tegninger etc.
- Hvordan blir man fransk? – En bok vi må lese i fransken.. Heldigvis ikke like vanskelig som ”persiske brev”, det var virkelig det grusomste jeg noen gang har vært med på! Dessverre har jeg bare lest 15 sider..

- 1984.. noen fra ex-klasse 1STD som husker Animal Farm?! Eller var det kanskje ex-klasse 10 A? I alle fall er det George Orwell, enda en SUPERGØY bok fra ham.. Denne er til engelsktimene, for jeg og Anna er nemlig ferdige med Pride and Prejudice dessverre.

Julen, julen, julen den er her

Der klikket mobilen min.. den eldgamle mobilen til vertsfaren min, akkurat idét jeg var i ferd med å svare Nathalie.. TYPSIK.

Jeg savner deg, Nathalie! Du sa du leser bloggen min, ikke at jeg helt skjønner åssen du gidder for jeg skriver litt n'importe quoi. Hvis dere som leser bloggen min har lyst til å lese en skikkelig GOD blogg om året i Frankrike så gå inn på http://nnaths.blogg.no/. Her har vi jenta som får til å skrive masse og bra, og allikevel har 15 i snitt på den sykt vanskelige franske skolen. Jeg var superfornøyd over å ha 13.1, så kommer Nathalie med 15.. og hun går Terminal (sisteåret) i tillegg.

Can't wait to see you again!

Noël <3

I går var jeg på teater og så Blanche Neige (snøhvit) som verken inneholdt et forgiftet eple eller de syv dvergene, men en hel del andre rare ting. Stykket var nemlig en "modernisert" versjon, og jeg kan trygt si at jeg slett ikke forstod alt. Jeg orker ikke gjennoppleve hele ved å skrive det ned her, men jeg kan si så mye at det inneholdt erotiske scener mellom blant annet den onde Stemoren og Jegeren, Snøhvit og Stemoren, Snøhvit og Jegeren og Prinsen og Stemoren. De eneste som ikke hadde noen som helst lidenskap mellom seg var faktisk Snøhvit og prinsen.. Ganske ironisk i grunn. Men så prøvde jo faktisk prinsen seg en gang, uten hell. Prinsen var nemlig ganske merkelig, med høyhælte grønne sko og en pipete stemme. Det var i sin helhet en masse surr og nakenhet, og høydepunktet var vel da stemor sang en tysk sang, ekstremt falskt.Det var dessuten ikke ordentlig tysk, Anna sa at "elle chante n'importe quoi" (hun synger bare bullshit). Jaja, en opplevelse var det da.

Ellers så har Louise bursdag i dag, JOYEUX ANNIVERSAIRE! Men hun var så null at hun ikke en gang kom på skolen..

Så skal jeg snart ha en presentasjon om Norge faktisk, i historietimen! Så hvis det er noen som har noen ideer (hvis det i det hele tatt er noen som leser denne bloggen bortsett fra min fast-leser Maria Høye Haugstad) om hva som er typisk norsk, så blir jeg supercontente :D Det er bare å sende inn eksempler, helst litt artige!

<3

Louise har her vært så søt og bruke en meningsløs mattetime til å skrive meg et brev! Skjønnere jente finner du rett og slett ikke i franskland. Det går visst ikke an å lese det, men kort sagt sier det "du er awesome, og jeg vil ikke at du skal dra fordi vi har det så gøy sammen" + ikke glem: "make the peace, not the war" (hva sa jeg om de franskes engelskkunnskaper? Louise er kjempestolt av denne setningen). Uansett ble jeg veldig glad og lovet henne å "le garde pour toujours" :)

Så er det endelig jul igjen.. Ikke sant?

Akkurat nå er jeg i et nokså elendig humør. Je mon FICHE om at aspect ikke vil at jeg skal skrive om dårlige dager. Aspect er det minste av mine problemer for tiden og jeg skulle gjerne hatt en ordentlig snakk med organisasjonen om visse ting de virkelig burde forbedre seg på.
Uansett, i morgen er det 1. desember! JIPPI! Snart jul! Eller? Jeg har ikke julestemning i det hele tatt nemlig.
Nr 1: Min julekalender som mamma har strevd med å lage har blitt borte i posten. Bravo! Tusen takk kjære postvesen for å ødelegge den tradisjonen som jeg elsker med jula før jula en gang har begynt. Det har nemlig nå gått TO uker siden pakken ble sendt, ca n'est pas normal de tout.
Nr 2: Ikke en gang min vertsfamilie med tre små gutter tar jula særlig alvorlig. Riktignok var vi i Belgia for å kjøpe juledekorasjoner,(åjsann, jeg glemte visst å spørre Aspect om lov om det.. Det er jo ikke lov til å nyse en gang uten at organisasjonen må gi deg tillatelse først. Kanskje overvåker de tilogmed bloggen for å passe på at jeg ikke baksnakker dem) men ikke har de adventsstake for hver søndag i advent, og den julekalenderen til mine små "brødre" har visst blitt borte og v.faren min foreslo at alle kunne jo bare spise et godteri hver, fra en godtepose som var igjen fra Belgia-turen. JOHO, way to go vertspappa! Genial idé.
Nr 3: Jeg glemmer norsken. Både når jeg snakker og grammatisk sett. Det irriterer meg noe grenseløst.
Nr 4: Det er KALDT her. Det var ikke sånn jeg hadde forestilt med fransk temperatur, men min uflaks sendte meg selvfølgelig så langt nord som det gikk an å komme, med regn regn regn og 7 grader. Alle spør meg hele tiden "men er det ikke kaldere i Norge da?" - JO, men det går da vel an å fryse selvom man er nordmann! Jeg er da ikke en eller annen isbjørn heller.
Nr 5: Karakterboka (bulletin) kommer. Jeg sier ikke mer om den saken.
Nr 6: ALT skjer når jeg ikke kan. Alle fester, sammenkomster osv befinner seg på de mest ubeleilige datoer.
Nr 7: jeg føler at jeg bare legger på meg kiloer fra hver dag som går her.
Nr 8: franskmenn irriterer meg. Spesielt de som hører at jeg har aksent og prøver å snakke engelsk (dvs fransk med engelsk aksent, og gjør det VANSKELIGERE å forstå hva de sier), jeg har vært her i snart 4 mnd, jeg SKJØNNER språket.
Nr 9: Anna Maria drar i starten av februar, jeg blir her til juni..
Nr 10: Jeg klippet meg nettopp og tuppene er allerede slitte. Drittfrisør. (Syting? Jeg? neeei, aldri!)

Uansett, jeg er i dødselendig humør, men det endres hele tiden. I dag i engelsken var jeg så deppet at jeg brøt sammen i tårer. Anna Maria satt nemlig og la ut om hvor dritt julen her kom til å bli "blablabla,i tyskland gjør vi det og det", og jeg innså at det kommer til å bli ubervanskelig. Så jeg begynte nesten å gråte, men da minne klassevenninner (jeg har bare FIRE gutter i klassen, resten er jenter) så at jeg var trist, ramlet det inn små papirlapper med "Ma petite Norvegienne (jeg blir nemlig kalt "La Norvège", og svarer med å kort og godt kalle alle "Frankrike"), hvorfor er du trist? Jeg liker ikke når du slutter å smile, nous t'aimons" osv.
Det hjalp litt på humøret, jeg fikk til og med litt dårlig samvittighet. Mine kjære venninner har det nemlig ikke på langt nær så lett som oss i Norge! Jeg har endret litt perspektiv på penger siden jeg kom hit, ting vi tar helt for gitt må du ikke lenger enn til nord av frankrike før du møter folk som ikke har råd til det. Feks kjøper vi alle bøkene til Francais Literaire selv (faget som tilsvarer norsk). Vi måtte nå kjøpe en bok til 6 euro. Jeg skulle akkurat til å bryte ut med at det var da superbillig, da jeg hørte samstemte stønn og sukk fra de i klassen. Hvor skulle de få 6 euro fra? SEKS EURO..
En annen gang var vi på kafé siden jeg og Anna Maria (som også har merket forskjellen på penger) ville spandere en nutella-crepe på Camille som hadde bursdag. Camille la ut om hvor mye det rørte henne osv, og jeg trodde hun tullet og sa "jaja, sikkert - bare et crepen din du!" da jeg skjønte at hun faktisk var seriøs. Crepen hennes til 2 euro og 50 centimes holdt hun nesten på å begynne å grine over at vi spanderte. Også jeg som kjøper meg nye klær hver gang jeg ser en butikk uten å en gang sjekke prislappen..

Jaja, en del sutring ble det nå! I morgen kommer jeg sikkert til å hoppe rundt av glede, ingen skal si at et utvekslingsår ikke er en berg og dalbane av humørsvingninger.
Fy søren som det irriterer meg med den kalenderen..!

Nattinatt, gros bisous! J'espere que tout va bien et bien froid en Norvège! <3

Melkesjokolade i mitt <3

I går fikk jeg brev fra heimen med to melkesjokolader :D NAM.
Desverre har jeg tre små brødre (har jeg nevnt de før forresten?) som GULPER i seg det meste som inneholder sukker.
Forrige fredag for eksempel, hadde jeg og Anna Maria bakt kake (brownies, naaam) som vi hadde spist ca 1/4 av til sammen da mine sjarmerende småtroll kom hjem. Jeg lyste opp og sa "seeee, jeg har bakt kake - vil dere smake?!" overlykkelig over å ha laget noe en smule bedre enn havregrøt eller mislykket risengrøt. SMAKE er vel en underdrivelse, innen fem minutter var gått var hele kaken borte vekk. Min stakkars vertsmor fikk en ussel liten brent kant, og min vertsfar fikk ikke en gang gleden av smulene..
Etterpå ville småbrødrene leke, og kastet seg over Anna, som heldigvis har to småbrødre i Tyskland og er litt vant til det der. Hun er jo for høflig til å si bestemt "nei", men jeg som nå begynner å bli husvarm skrek at "ca suffit! (nå holder det)" og kastet dem på dør.

I går var det St. Catherine her - festen for alle jenter under 25! Det er det motsatte av St. Nicholas, som da er guttenes fest. Da min vertsfar kom hjem fra jobb sånn i 7-tiden hadde han kjøp en boks fra "chez Paul" (hos Paul, som er et suupergodt bakeri) med masse Macaroner. Det er små kaker som ser ut som hamburgere, der "kjøttet" er en slags krem og det finnes mange forskjellige smaker. Mmmm.. Har jeg SAGT hvor gode de er til å bake her nede?! Det var i alle fall utrolig snilt av vertsforeldrene mine, og jeg ble litt usikker på om det var til bare meg, eller hele familien. I alle fall delte jeg med resten etter middag, da ble det selvfølgelig en masse krangling om hvem som skulle ha de ulike smakene osv.. Det ble igjen 6 macaroner, men vertsfaren min er en snik, for da jeg tittet i boksen etter skolen i dag var det bare 5.. Jeg har en mistanke om at noen ble litt godterilystne da de så på fotball i går kveld!
- så pappa, du er i alle fall ikke alene om dette! Franske fedre gjør slikt også.

Nå har vi etter hvert fått vite gjennomsnittet vårt i noen av fagene; laveste karakter er 0 og høyeste 20.
Mine karakterer så langt:

- 15.1 i matte
- 15 i spansk (WHAT?! jeg er elendig i spansk så vidt jeg har fått med meg..)
- 16.5 i engelsk (littegranne skuffende egentlig, siden franskmennene ikke kan noe som helst)

Jeg er supercontente :D Men riktignok er det disse fagene jeg BØR ha god karakter i. Blir spennende å se de andre..

Grosse bisous, håper på å få pakken fra mamma i posten snart! À bientôt :D

Les profeseurs faisent la grêve!

Streik er et ord med en helt annen betydning i Franskland enn i Norge. Streik i norge er nemlig noe "åj-åj!". I frankrike derimot er det noe helt dagligdags som finner sted heeele tiden. Gjø'kke meg no' for å si det sånn; i morgen har jeg nemlig ikke skole! Tror jeg da i hvert fall - det har seg sånn at lærerne vil ikke SI om de streiker eller ikke (det er ikke alle lærerne som gjør det), men de fleste gjør det, og jeg gidder virkelig ikke å møte opp på skolen for å så måtte dra hjem igjen rett etterpå.

I går var Norge på nyhetene her! Det er fordi alle dere der hjemme har blitt smittet av den beryktede Grippe A (også kalt swineflu), og dette satte endelig Norge på kartet. Det var ganske artig, for jeg hopper nesten i taket hver gang jeg ser et eller annet forbundet med hjemlandet her nede. Btw så er MADCON utrolig kjente her! Rett som det er swinger "Beggin'" på radioen - ganske artig. Ikke fullt så artig er det når folk spør meg om de faktisk synger på norsk.. Franskmenn KAN virkelig ikke engelsk. Ingen andre språk for den saks skyld heller..

Jeg har begynt å glemme norsken! UÆÆ! Forleden dag snakket jeg med mamma på telefonen, og klarte å blande sammen de enkleste ord. Det skal bli interessant å se åssen norskfaget blir til 3. klasse.. Hvis jeg ikke må redouble da! NEI. Det gidder vi ikke - jeg dro ikke til Frankrike for å gå om igjen heller.

Nå pøsregner det her. Og vinden uler i trærne. Det er ganske depressivt i grunn, og jeg likte det mye bedre i forrige uke da det var sol og nesten 15 grader. Jaja, jeg gleder meg til jul og håper på bittelittegranne snø for å få opp julestemningen. Den er ikke heeelt til stede ennå, men jeg venter en kalender i posten fra mamma og pappa nå snart!

Ellers så je Twilight på kino på søndag! (Hehe, det er litt artig, for franskmennene sier twiiilight, uten engelsk I, og alle trodde jeg sa jeg skulle se "toalett" da jeg uttalte det twailaight). Jeg så den selvfølgelig på dubbet fransk, men det var supergøy fordet. Jeg tenkte på deg, Elin, da jeg så den <3 Elin og jeg så nemlig 1eren flere ganger i fjor - selvom det egentlig var superhemmelig fordi twilight er litt teit i grunn.. Sorry elin.

Forresten fikk jeg 14.5 av 20 poeng på forrige STV (naturfag)-prøve :D Gjett om jeg ble supercontente! Jeg føk i været og skrøt til alle mine klassekamerater som sukket over 17 eller 18 poeng. Franske folk tar virkelig ikke karakterene sine særlig lett altså.

Her er en liten liste over franske uttrykk som er livsviktige for å overleve på fransktalende territorium (vet ikke om det er så interessant, men det for dere leve med):
- Je suis trop nul/ nulle - jeg er for elendig
- Je suis trop content /contente - jeg er superhappy
- Je suis crevait (vet ikke helt om det skrives sånn) - jeg er utslitt
- J'en ai marre - jeg er lei
- puttard! (vet ikke om det skrives sånn, men det er et hyppig brukt banneord som jeg tror tilsvarer "Shit" eller "helvete" på norsk).
- T'inquiete - ikke bekymre deg
-Il est lait - betyr ikke "han er melk", men "han er superstygg".
- C'est digulase! - Det er dødsekkelt
- Grosse eller vieille - er ikke negativt, men brukes til venninner, feks "hey grosse!" (jeg syntes alle var kjempeslemme da de kalte meg "feita" eller "gamla" i begynnelsen..)

Jaja, jeg håper dere har det superflott der hjemme, og at dere ikke fryser tærne av dere!

<3

Louis Debarge

Min kjære vertsbror har her fått slå seg løs og skrevet litt på pcen min (noe som jeg bare er sååå kul for å la ham gjøre), og her er altså det han skrevet:

BONJOUR

JE M’APPELLE LOUIS
J’AI 10 ANS
JE SUIS EN CM1 DANS LA CLASSE DE MADAME FONTAINE
J’ADORE INGRI,PAUL,HUGO,PAPA ET MAMAN

Debarge Louis

(Skal skrive mer om den siste tiden senere, men har ikke hatt noe særlig tid.. i morgen er det søndag, så da får jeg nok tid)

<3

Selv om man har vært nesten tre måneder i franskmannsland så behøver visst ikke det å bety at man helt slutter å være turist. Vi "bare mååååtte ta bilde av de sååå typiske franske guttene med gitar og joint i kjeften".

Under seg dere (fra venstre) Diane, Ylva, Heather og View :) Ufattelig koselige jenter som også reiser med PIE, og som (HELDIGVIS) bor nærme meg. Desverre drar både Diane og Heather tirsdag, PIE har tullet med visumet til Diane så hun må dra hjem og fullføre opplegget neste år.. ganske patetisk og amatørsk av PIE og jeg vet ikke om jeg selv hadde funnet meg i det. DVS jeg vet jeg IKKE hadde det, men så er det jo ikke sikkert hun har noe valg mht penger osv. Heldigvis for meg blir Ylva her helt til juni :D hun er svensk og superkoselig, og det er veldig digg og av og til få snakket norsk her nede!

Heeey

Jadda. Da var det helg igjen :D Helg for meg, det vil si søndagen. Gjerne fylt av masse lekser som lærerne er så snille å gi oss, bare for å understreke at det ikke er noe som heter "slappe av" i Frankrike.

I går etter skolen var jeg i Lille og besøkte Diane (en australsk jente) sin vertsfamilie, sammen med Ylva (svensk) og en jente fra Thailand (View, uttales Wu). Vertsmoren til Diane ville at jeg skulle ta med meg en norsk rett, men siden vi ikke har kjøkken for tiden (vi pusser opp), og ikke minst at jeg er en ELENDIG kokk - bare spør Oda hvem som satte fyr på mikroen hennes da hun skulle varme rundstykker - endte jeg og Vertsmor opp med å kjøre innom IKEA for å se etter noen svorske pepperkaker. Det var helt supert å se ting som minnet om norge/tiden i Luxembourg. Jeg var helt i hundre, og løp rundt og gikk bersærk over alt fra Hallong-syltetøy til røkelaks. Vi fant i alle fall noen pepperkakegreier for å ta med til Diane, jeg kjøpte Marabo-sjokolade (NAM, nest beste sjokolade i verden etter norsk melkesjokolade) og dessuten kjøpte vi pepperkakehus som vi skal sette opp til jul :) jeg har nemlig fortalt at det er en norsk tradisjon, og jeg har en liten mistanke om at den vil slå bedre an enn julegrøten..

På onsdag har vi "ferie". Det er ikke det norske ordet, det heter faktisk det på fransk og jeg tror det betyr fridag eller helligdag eller noe. Hovedsaken er i alle fall at 11. november har alle fri fra skolen :D Jippi! ENDELIG noe frankrike har som ikke norge har!
Så onsdag skal jeg inn til Lille for å møte Diane, Ylva, View og Heather (fra Canada)! Opprinnelig skulle jeg inn til Lille med Anna Maria, men ettersom både Diane og Heather drar i november, og sjansen er liten for at jeg ser dem igjen i nærmeste fremtid - Canada og Australia er liksom ikke helgetur-materiale - så utsetter jeg Anna Marias og min tur til neste uke.

Jeg har dessuten funnet ut at, på tross av mine enerverende, irriterende, bråkete, til tider grusomme lillebrødre, så har jeg faktisk hatt flaks med vertsfamilien! Jeg kommer jo godt overens med dem, og sammenlignet med skrekkhistorier jeg hører fra mange andre så er de egentlig mer enn OK.

Forresten, da jeg snakket med pappa i dag sa han at farmor er en ivrig leser av bloggen min! Det overrasket meg (på en veldig positiv måte), jeg visste ikke at du visste at jeg hadde blogg, farmor! Så hvis du sitter i Bodø og leser dette farmor så håper jeg det svarer til forventningene, og at jeg ikke syter og klager alt for mye :)

Mamma har bedt om ønskeliste til jul, men det viser seg å være vanskeligere enn vanlig å komme på hva jeg vil ha! Småting som dukker opp i farten er i alle fall:

- Melkesjokolade/Walters Mandler
- IFA
- Brunost (jeg liker egentlig ikke brunost, men det er liksom det NORSKESTE jeg kommer på)
- En knapp som får tre små gutter til å være heeelt stille i minst 10 min.
- Bedre karakterer (hmm.. det er kanskje noe en ordner selv det?)
- Sengen min i Norge ned hit til frankrike - dere ANER ikke hvor ubehagelige puter jeg har!
- Noe som gjør at jeg får til å laste ned nye sanger på Ipoden, begynner å bli en smule lei av Hellas-musikken som Elin lastet ned i en fei natten før vi dro (no offence, Elin, jeg vet jeg tvang deg til det :P)
- Et kredittkort som aldri går tomt.
- At franskmenn på et eller annet vis skal skjønne at "ååj! skinke på brødskiva er godt! Nå skal vi fjerne all nutella og sukker-pålegg og begynne med okserull, salami og brunost".
- Sol og 30 grader.

Hm, det er kanskje ikke den optimale ønskelisten mamma, men jeg skal prøve å skrive en ny og bedre en så fort som mulig! Det er bare litt vanskelig å konsentrere seg når jeg har to gærne liksom-musketerer som sloss i rommet ved siden av..

À bientôt! <3

REEEGN

Nå er det høst og regnet pøser ned.

I går fikk jeg tre karakterer (første dag etter høstferien..):
- 16/20 på en matteprøve (jeeey! men den var DØDSlett da, jeg går på litteraire, ikke sant)
- 10/20 i historie (jeg stod akkurat! men hadde glemt ordboka så fornøyd jeg!)
-5.5/20 i fransk litteratur..

..

Den siste karakterer unnskylder jeg med at jeg faktisk er NORSK, og at poeten Du Bellay skjønne rjeg ikke noe som helst av. Désolée, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Viktigere å KOSE seg :)

<3

Jeg har lærst masse om meg selv her i disse månedene i Franskland: veien til småbrødres hjerte går gjennom Pokemon-spill på gameboyen (jeg er RÅ, "ingri, tu es le plus forte de monde!"), fransk ost og Nutella hver dag GJØR deg feit, selv om 70 euro høres lite ut så er det faktisk 700 kr, familien er viktig å ha rundt seg selv om du er 17 og et halvt år og menneskene på nesodden kan virkelig ikke erstattes av franskmenn.

JA. Vi er lekre i butikker med klær vi virkelig ikke har tenkt til å kjøpe, selv om vi faktisk kjøper kjolen og lua likevel.

Her er for at dere der hjemme skal få dere en liten latter; franskmenn som synger karaoke en lørdags Halloween. Jippi. Skal si jeg festet håret av meg ja :P

JAAA, vi liker sushi og hyggelige japser som tror Norge er en del av Helsinki <3

Neidasåe

Høstferie og halloween ja. Det er visst ikke så kult i franskland. På halloween var jeg på kino med noen jenter og gutter og så "the descent 2", den var skummel som søren. Jeg og Anna Maria spiste popcorn (med sukker på som ekte franskmenn) og snakket sammen under hele filmen for å holde roen. Jeg takler egentlig ikke skrekkfilmer nemlig, men jeg vil vel si at den var litt teit i lengden. Etterpå dro vi til Letitzia for å synge singstar og spise godteri. Artig var det så visst, men jeg savner nesoddfeiringen for å si det sånn.

I dag har jeg vært i Lille med Anna Maria og spist dødsdigg sushi og shoppet masse (som vanlig)! Desverre har jeg ikke funnet meg vinterjakke (som egentlig var det jeg lette etter), men jeg fant masse annet :D Ellers så toppet dagen seg da jeg snakket med Jon, Markus og Jørgen! :D savner dere alle tre!!

VIVE LA FRANCE!

Nå har jeg, som nevnt før, høstferie! Noe som hadde vært enda deiligere uten det tonnet av lekser jeg har blitt utdelt av mine kjære lærere.. Det at jeg har vært alt for slapp med å komme i gang, gjør at jeg nå er ganske engstelig for at jeg ikke skal bli ferdig med noe som helst. Men er det så viktig da? Jeg mener, jeg er her jo for å LEVE også, ikke bare gjøre lekser, spise og sove. Franskmenn tar skolen veeeldig seriøst. Det er konkurranse hele tiden om best karakterer, og læreren skriker om trent ut karakteren din til hele klassen (går ikke an å skjule en dårlig en her nei). De er derfor konstant stresset over skolen, og tar seg nesten aldri tid til å bare LEVE - det er jo sløsing av dyrebar tid. Likevel er de glade og førnøyde, og føler vel egentlig ikke at de går glipp av noe. Dette er ikke noe for meg har jeg funnet ut. Jeg trenger å gjøre helt meningsløse ting en gang i blandt. Ting som ikke vil hjelpe meg på vei i studiene, ting som bare du gjør fordi du har lyst.

I forgårs var jeg og red (for første gang på nesten 3 år) i stallen 10 min gangvei fra huset. Det var kjempemorsomt å prøve igjen, selv om jeg har kjempevondt i lårene nå - de ridemusklene har visst forsvunnet over årene.. Siden jeg er litt nybegynner nå red jeg med jenter rundt 12-13 år, men de var mye mer gærne enn vi er i Norge! Tre av jentene falt av hesten i løpet av timen, men det var ikke noe "å stakkars deg, går det bra?", bare opp igjen på hesten og fullføre leken vi holdt på med. Når vi skulle gå av måtte vi dessuten ta en slags baklengs salto ned fra salen. Jeg skal innrømme jeg fikk et lite sjokk da jeg så at bittesmå jenter rundt meg snurret elegant ned på bakken så lett som ingen ting. Da ridelæreren skrek "allez-y! come on Ingrrrrri!" (han trodde ikke jeg forstod det minste fransk siden jeg ikke hadde gjor sånn som han hadde sagt i løpet av timen, men det var ikke pga jeg ikke forstod, men fordi jeg ikke klarte..). Da jeg lo og sa nervøst at "hehe, det der KAN jeg ikke gjøre.." kom han bort og snurret meg ned så lett som bare det. Så nå har jeg tatt salto ned fra en hest.

I går møtte jeg to jenter fra uken i Paris i Lille, en stor by 30 min med tog herfra. Det var supergøy å se igjen noen kjente fjes fra uken i Paris! Av alle menneskene jeg har møtt til nå i France var de i Paris definitivt de morsomste, åpneste og hyggeligste. Jentene jeg møtte var Ylva fra Sverige og Diane fra Australia. Vi hadde det superartig! Spiste indisk mat, shoppet alt for masse og gjorde en del "typisk franske ting" :)
Desverre har PIE surret med Visumet til Diane, så hun er nødt til å dra tilbake til Australia i November! Ganske dårlig synes nå jeg, ettersom hun hadde regnet med å være her hele året. Dessuten går hun glipp av turen til Monaco med hele PIE til våren, noe som er høydepunktet i løpet av disse vanskelige 10 månedene og en stor grunn til at jeg ikke setter meg på første fly hjem til kjære gode Nesodden. Det er flere fra PIE som tydeligvis ikke skal til Monaco likevel, så spørs om det blir så kult.. Men Nathalie og jeg skal i alle fall! :D

I dag skal jeg i svømmehall med lillebrødrene, jeeeey.. Og lørdag er det Halloween! Noe som franskmenn nesten ikke feirer.. Jeg skal på kino med noen venninner og se skrekkfilm, og etterpå skal vi på "fest" (med ca 7 mennesker) hjemme hos den ene jenta.

Jeg savner Nesodden <3

Fransk-svenske

Humøret er ganske svart nå, jeg fikk en tlf fra vertsmor i dag etter skolen der hun sa at jeg ikke kan besøke Nathalie. Hun bor nemlig ikke så nærme som jeg trodde, det har vært en del geografiske misforståelser for å si det mildt. Vertsmor var irritert, hun hadde jo snakket med vertsmoren til Nathalie som ikke kunne skjønne hva hun bablet om. Nathalie trodde nemlig at jeg bodde et eller annet sted nærme henne, og jeg trodde hun bodde nærme her. Komplisert, men det som det ender med er at jeg ikke vil se henne før til våren. Det suger.

Høstferien min går rett og slett rett vest - jeg skal passe barn og gjøre lekser. Jippi. Fransklæreren fra helvete har nemlig gitt oss MASSE lekser, vi skal lese en laaang og vanskelig bok som er skrevet på "gammel fransk", slik at til og med de franske elevene sliter med å lese den. Deretter skal den analyseres og skrives om. Jeg kjenner at jeg riktig klør i fingrene etter å begynne.



MEN, jeg har nylig stiftet bekjentskap med en fyr på naboskolen (Courot) som gjorde et uvekslingsår i fjor til SVERIGE av alle steder. Han snakker altså flytende svensk, noe som er ganske merkelig og sjeldent her i franskland. Men det er deilig å ha noen å snakke morsmålet med da, det er sikkert og visst!



Jeg har forresten blittmer populær blant mine småbrødre :) Vi har nemlig lekt krig sammen (ikke særlig gøy synes nå jeg, men DE liker det), og nå sitter de stadig vekk og spiller gameboy inne på mitt rom. En liten pris å betale for at de skal like meg synes nå jeg. Dessuten er jeg ganske RÅ, for å si det sånn,på pokemon på gameboy. Mye takket være min kusine Martes og mine mange timer foran gameboyen da vi var.. vel litt mindre.



Nå sitter mine brødre ved siden av meg, og vi hører på "ca m'eneeeeeerve" (det irriterer meg), en fransk hitlåt som absolutt HELE frankrike kjenner til. Den er litt catchy. Anbefales å søke på!



Vel, i morgen har jeg skole kl 8 som vanlig. Selv om det er lørdag. Etter skal jeg hjem til en jente i klassen som heter Louise :) Etterpå skal jeg på kino og ut og spise med vertsmor! Tror det blir en koselig kveld! Og så er det FERIE! WOHO!

Savner dere masse hele tiden <3

El fiesta en Frances

Jeg leste nå nettopp bloggen til min herlige norske venninne Nathalie som befinner seg i Ville Neuf D'arsc (eller noe) for øyeblikket. Det gikk opp for meg hvor mye jeg savner den jenta! Bedre gledesspreder finner du ikke (i alle fall ikke i Frankrike). Forhåpentligvis skal vi snart møtes (JEY), i høstferien som begynner etter skolen neste lørdag. Jeg HÅPER at vertsfamilien sier ja til at jeg kan besøke henne - kunne gjerne tenke med en hel dag uten tre små gutter (som forresten akkurat nå leker rett utenfor rommet mitt, en spesielt artig lek som heter "hvem kan prompe høyest"). Jeg savner deg Nathalie! Jeg beundrer denne jenta noe utrolig over åssen hun klarer å snu alt til å få en humoristisk vending - når jeg legger meg ned på senga og griner og lengter hjem tenker Nathalie "hm, Frankrike suger.. whatever" og gjør det beste ut av det.

Jeg kjenner meg dessuten så sykt igjen i åssen hun har det i forhold til skole, mat og venner osv. For det første så er skolen her VANSKELIG. Har jeg nevnt det? Jeg har ikke sjans til å få noen særlig gode karakterer i alle fall. Selv om jeg faktisk fikk 12 av 20 (!!!!!!) på en franskprøve forleden. Je suis TROP contente! Det var, ikke for å skryte (eller JO: for å skryte!), BEDRE enn mange av de andre FRANSKE elevene! Jada, læreren var nok snillere med meg siden jeg er utvekslingsstudent og bla-bla-bla, men denne læreren pleier å utrykke et ganske sterkt HAT mot meg vanligvis. Derfor var det overraskende da hun slett ikke skjelte meg ut foran klassen, men sa at jeg ville gå forbi de franske elevene dersom jeg fortsatte slikt. Muhahaha. Bare vent!
Ellers så hadde jeg i går en svær historieprøve som gikk helt elendig. Gjett om jeg ikke klarte å glemme ordboka da? Det var grusomt - spesielt ettersom hele prøven gikk ut på å svare på spørsmål som man fant svare til i masse tekster man hadde fått.. Den skal glemmes så fort som mulig.

I tillegg har jeg store gutteproblemer her! De heter Paul, Louis og Hugo, og inntil i forgårs har de rett og slett ikke likt meg noe større. Populariteten min steg mange hakk i forgårs,da vi lekte krig på mitt rom den tiden hvor jeg egentlig skulle lest til historieprøve.. Plutselig ble jeg superkul, og de har gitt meg hver sin tegning og smiler til og med når jeg sier "god morgen" (det gjorde de ikke før nemlig, jeg er rimelig sikker på at jeg IKKE var likt i det hele tatt før). Jeg håper virkelig at det varer! Det er nok styr å være "storesøster" til tre små gutter fra før av, om de ikke skal mislike deg i tillegg. Og i høstferien skal jeg dessuten være en del barnevakt.. Jippi..

Så var jeg i helgen i en bursdag, og det var faktisk ganske artig! Ganske så mye bedre enn den Hippie-festen forleden, men så er det vel slik her som på nesodden; ikke alle festene har helt samme kvalitet.

Jaja, nå skal jeg stresse meg gjennom den siste skoleuka med fisk i kantina og massevis av lekser. Gleder meg til ferien, og SPESIELT til å se Nathalie igjen :D <3 Savner dere der hjemme hver dag! Bare 8 mnd igjen nå - tiden går fort!

Her sitter jeg altså en søndags morgen, tett i nesen og vondt i halsen og har nå lest gjennom de fleste bloggene til mine kjære medutvekslingsstudenter fra Nesodden. Jeg burde TEKNISK sett ha gjort lekser, jeg har SVT(naturfag)-prøve i morgen og en presentasjon i fransk litteratur + lekser til det samme faget til tirsdag. Fransklæreren og jeg har et mildt sagt anstrengt forhold ossimellom, så med mindre jeg vil gi henne en grunn til å skjelle meg ut foran hele klassen (noe hun gjerne gjør selv om jeg ikke har gjort noe galt) så bør jeg vel sette meg ned å gjøre leksene så fort som mulig. Og jeg SKAL, men syk og hjemlengtende og synes fryktelig synd på meg selv så orker jeg ikke enda.

Jeg har som sagt lest gjennom mange andre blogger og jeg merker at de fleste har litt den samme følelsen som meg (spesielt kanskje Runa og Lea som også er i et land der språket ikke går på engelsk) at det er vanskelig å alltid skjønne hva som virkelig foregår rundt seg. Men fransken begynner etter hvert å løsne! Jeg kan altså føre en samtale, men grammatikken suger virkelig. Dessuten irriterer det meg grenseløst at i engelsktimen feks, sliter jeg med å finne ord som jeg aldri hadde problemer med å finne før. Det er som om fransken spiser opp engelsk- og norskvokabularet mitt.. Men det håper jeg går seg til neste år, orker ikke å stresse med det nå. Det er rett og slett svært mye jeg ikke orker å stresse med nå - jeg har etter hvert innsett at det ikke er mulig for meg å være særlig god i noe som helst her, og derfor konsentrerer jeg meg om språket. Prøver selvfølgelig så godt jeg kan i alle fag, men jeg orker ikke slite helsa av meg (jeg er sliten nok fra før av).

Har jeg forresten fortalt om endringen av døgnrytmen min her? Joda, jeg legger meg mellom kl 9 eller 9:30 på skolekveldene, og står opp 6:30 eller 7, avhengig av når jeg starter på skolen. Jeg trenger altså masse søvn her, men det er jo ikke så rart når jeg har skole fra 8-16 nesten hver dag PLUSS skole på lørdagene. Det siste er det værste, det er rett og slett tortur!

Apropos tortur; jeg fortalte en italiensk jente som går i spanskklassen min her om hvordan opplegget mitt fungerer (det at jeg er her i 10 mnd uten å reise hjem eller få besøk av venner eller familie). Hun er også en utvekslingsstudent, og jeg har alltid tenkt på henne som litt tilbakeholden og sjenert, men etter å høre dette klikket hun virkelig i vinkler. Hun hylte at det var jo "tortuuuuur", helt "incroyableeee" (utrolig) og sammenlignet til slutt hele opplegget med et fengsel. Jeg er litt usikker på om hun angrep MEG eller opplegget, jeg ble i alle fall litt sjokkert og klarte ikke å få frem noe annet enn at "det er veldig vanlig i Norge.. hehe.." Hun skjønte ikke åssen jeg kunne takle det, og jeg må innrømme (etter å ha tenkt litt over det hun sa), at det er et ganske hardt opplegg. De utvekslingsstudentene på skolen her er ofte her kun frem til jul eller mars, og så fullfører de året hjemme. Jeg har tenkt at det å være her frem til jul kanskje hadde holdt for meg - det hadde vært tid nok til å perfeksjonere fransken, OG jeg hadde kommet tidligere hjem til dere der hjemme (som forresten er dyyyypt savnet). Skjønner ikke at Norge ikke har et slikt alternativ - 10 mnd ER utrolig lenge.

Men men, jeg er her nå for hele året, og jeg skal søren meg gjøre det beste ut av det også. Det er bare vanskelig å tilpasse seg alt det nye her. Med hjemlengsel blir nok hjemreisen desto bedre har jeg tenkt da (teller ned dagene jeg)! Men, jeg HAR hørt fra mange andre at det er de første tre månedene som er værst - bare litt over én og en halv igjen!

Som Jesper så liker jeg også godt å få post!
Takk til Nora for kort fra New York og Oda for herlig brev! <3

Mat og skole

Overskriften beskriver vel så og si hva oppholdet mitt dreier seg om.
Men jeg prøver faktisk å ikke spise så usunt! Vel, frokosten min i dag bestod av brød med nutella, men det var faktisk av mangel på annet. Den meste maten her er D-I-G-G, men ikke all. Jeg er veldig tilbøyelig da, jeg tror jeg har bare lagt bort "jeg liker ikke" fra ordforrådet mitt, for jeg spiser alt de har gitt meg til nå - mye av dette ville jeg aldri spist hjemme. Familien synes jeg er kjempegrei og kjemperar når det kommer til matvaner. Jeg spiser alt de gir meg, men jeg sier NEI til dessert etter middagen, hva er det for noe? Greia er at desserten består som oftest av yoghurt, noe som jeg ikke er kjempefan av med mindre det er FØR kl halv ni om kvelden, eller "dalnettes", en slags litt rennende puddinglignende ting i yoghurtbeger som jeg synes ser utrolig ekkelt og klissete ut. Men de kan ikke klage - jeg sier "mmm, c'est bon!" til alt de lager, selv om det er overkokte gulrøtter og baconbiter, og spiser opp alt på tallerkenen. Men jeg må si at jeg savner pappas matlaging.. Og knekkebrød med brunost!

Forleden hadde vi forresten en havregrøtkrise her.. Jeg hadde nemlig fortalt om den norske juletradisjonen med nissefest og risengrynsgrøt, og dette ville selvfølgelig mine tre små "brødre" smake! Jeg og moren tok turen til Carfour (supermarkedet) og skulle finne risengryn. Nå har det seg slik at dette HAR de ikke i frankrike. Det finnes rett og slett ikke. Så det eneste vi fant var noe som minnet om havregryn. Nå begynte jeg å bli redd, for moren skjønte ikke hva jeg mente da jeg prøvde å forklare at dette OGSÅ er grøt, men helt annerledes en den vi spiser før jul. Hun insisterte på at vi prøvde denne grøten, barna ville jo smake norsk tradisjonsmat!
Det ble mildt sagt katastrofe. Tenk dere selv - en utlending som skal vise en "delikatesse"-rett også kommer hun med ekkel, sementlignende HAVREGRØT til det franske kjøkkenet. Barna syntes det var grusomt og nektet og spise, og faren sa han hadde spist så stor lunsj og ville skippe middagen. Moren lagde "mmm"-lyder og sa det var jo litt godt, spesielt med MASSE sukker på. Jeg begynte å le og prøvde desperat å fortelle at det ikke er sånn grøt vi spiser, det er jo mange nordmenn som ikke liker havregrøt! Jeg tror ikke de trodde på meg..

Så jeg gleder meg til pakken fra mamma i posten med norsk risengryn og tøflene mine (har nemlig blitt syk her, jippi.) :)

Forresten, Mathilde, jeg liker at vi er to som utnytter det beste av hvert vårt utenlandske kjøkken :D vi kan være to som ruller rundt til neste år <3

Et lite stykke Douai

Jeg har venner!!!

På kafe etter å ha spist Crepes med Nutella og drukket chocolat chaud :)

Her har vi en italensk pizzeria der du kan få "menu étudiant" (meny for studenter) med stor pizza og brus for kun 6 euro! Ganske digg når maten i kantina frister med ihjelkokt fisk og poteter.

NAM :)

Jeg lever i kalorihimmelen (helvete?)! Overalt hvor jeg beveger med er det Nutella, friteries, deilige boulangeries med nybakte Pain au chocolats og brownies eller Crepes (med Nutella btw).

Kan ikke klage - alt er sykt digg her! Men jeg kommer nok til å rulle rundt før juni er jeg redd

Jeg har hund forresten. Han heter Bill og lever ute, han får ikke komme inn i huset selv hvis det segner. Han og jeg har et særlig nært forhold, hver gang jeg kommer hjem fra skolen sier jeg "nååååmen heeei du", også snuser han litt på meg. Forleden hoppet han faktisk og jeg måtte kjefte på ham. Vi blir mer og mer glad i hverandre for hver dag som går.

Her har vi Anna Maria (min tyske venninne) og meg som er klare for Hippie-Party. Jeg skal innrømme at DEN festen ikke kan måle seg med festene på Nesodden.. :P 12 mennesker som slacke'rn på sofa'n ække akkurat det jeg kaller party-party. Menmen.

Voilà ma maison francais!

Her er mine tre små "brødre"!

Fra venstre: Hugo (7), Louis (9) og Paul (9).

Jeg må innrømme at de ser utrolig snille og rolige ut her, men det stemmer ikke heeeelt med virkeligheten.. Han minste ser i følge min tyske venninne ut som en engel, men han har virkelig ikke oppførselen deretter! Men de er søte da. Spesielt når de sover eller er på judotrening.

Salut!

Jeg har funnet ut at jeg er helt elendig til å oppdatere bloggen, og at det er alt for få blider her,
Dette beklager jeg masse - men jeg har så liten tid! Med skole til og med lørdagene (!!) og dager helt til kl fire hver dag, blir det litt lite tid til overs for bloggen desverre.
Men fra nå av skal jeg bli flinkere til å legge ut bilder i alle fall :)

I morgen har jeg vært her hos vertsfamilien i én måned tror jeg. Det er en litt rar følelse, for samtidig som dagene har flydd forbi og det kjennes som om jeg nettopp forlot nesodden, virker det også som om jeg har vært her utrolig lenge. Språket begynner etter hvert å bli littegrann lettere, og hvis jeg tenker på hvor utrolig lite jeg faktisk kunne da jeg kom hit har jeg utviklet meg ganske mye. Alt går jo på fransk, untatt engelsktimene (som jeg elsker! det er deilig å være best i NOE her), og selv om jeg konstant snakker presens så er det i hvert fall mulig å gjøre seg forstått.

Folk her gisper når jeg forteller om matvanene her i Norge, tenk å spise rundt 5 måltider hver dag! De undres over hvorfor jeg ikke nærmest triller rundt.. De, som spiser hvitt brød med Nutella som de dypper i varm sjokolademelk hver morgen! Ikke akkurat en sunn start på dagen. Dessuten er ALT her dyppet i smør og strødt sukker på. Men ikke misforstå, den franske maten er også utrolig deilig! I kveld har min vertsmor en stor fest, og bordet er dekket med créme bruléer og sjokolademousser. Nam. Det er desverre ikke så heldig for meg som har skole i morgen kl 8, og må senest opp kvart over 6 for å rekke bussen.

Skolen går litt bedre etter hvert, jeg simpelthen elsker engelsktimene der engelsklæreren er utrolig snill (og utrolig flink) og har gitt meg og en tysk jente "Pride and prejudice" på både bok og film som prosjekt mens de andre løser oppgaver. Ganske deilig! Er i alle fall sikret ståkarakter i et fag. Jeg liker også historietimene nokså godt, også der er læreren veldig snill og snakker litt ekstra saaakte sånn at jeg og Anna Maria (hun tyske) skal få med oss alt. Her er nemlig skolevanene heelt annerledes enn i Norge! For eksempel har læreren RESPEKT. Du tiltaler ikke læreren "du", men "De", og "Madame" eller "Monsieur". Det har hendt mer en en gang at jeg har sagt "du" til læreren, noe som blir oppfulgt av forferdede gisp og knis fra resten av klassen. Ganske flaut.
Ellers liker jeg godt spansktimene (selv om jeg er elendig i forhold til de andre), for spansklæreren er en utrolig kjekk spansk-, italiensk-, og fransktalende eksmodel, som det går rykter om er gay. Jeg tviholder på troen om at han bare er feminin! Neida. Det går dessuten mer troverdige rykter om at han har en kone..
Jeg liker slett ikke fransktimene, har en del stygge fraser jeg har lyst til å servere fransklæreren, som desverre OGSÅ er kontaktlæreren min. Hun har nemlig ingen som helst forståelse for at det er vanskelig med språket her, babler i vei på rivende fransk, og kjefter hvis jeg ikke noterer riktig. Vi hadde en innlevering i fransk som jeg jobbet (jeg overdriver ikke) hele helgen med, og som hun nektet å sette karakter på fordi det var "urettferdig for de franske elevene". Jeg og Anna maria hadde nemlig en litt mindre omfattende oppgave en de andre, men den oppgaven var nok minst like vanskelig for oss som den andre var for de franske.
Så har jeg teater, SVT (naturfag) og fysikk og kjemi, og bittelitt matte. Mattelæreren er en stor, buldrende mann, som snøvler inn ordene og skriver som en ku - så mattematikken er litt vanskelig å skjønne, selv om det ikke har noe med oppgavene å gjøre. Dessuten liker franskmennene å gjøre det så komplisert som mulig, og her handler det om å lære alle formler utenat, ikke skjønne hva du egentlig driver med. Jeg prøvde å få mattelæreren til å forklare meg et stykke, og når jeg blir frustrert fordi at jeg ikke skjønner noe blir jeg sint, så da han skrev masse utydelig ble jeg skikkelig hissig og sa at han "fikk se til å skrive sånn at man kunne lese det!"
..
Det var vel ikke det lureste å si til en lærer, men han tok heldigvis hensyn til at jeg var "hun norske som ikke skjønner noe", og ble ikke sint.

Det sosiale går også bedre, jeg ble invitert til en fest sist helg som jeg desverre ikke kunne gå i siden jeg skulle til Paris. Det var litt kjipt siden når du takker nei blir du nok ikke invitert neste gang. Men det går lettere og lettere å snakke med folk, og jeg har blitt veldig godt kjent med Anna Maria. Jeg vil prøve å ikke bare være med henne, for hun drar i mars og det er litt kjedelig å ikke ha noen andre å være med da. Det er et helt annet samhold her enn i Norge, for her har alle et liv hver for seg etter skolen. Vi møtes om kveldene for å se en film eller noe, her gjør de ikke sånt. Skoledagene er for lange, og man bor for langt fra hverandre til å bare bli med hverandre hjem etter skolen. Dessuten er det svært få som driver med noen form for sport her! De har vel ikke tid siden det er så mye lekser. Men jeg prøver å ta meg tid til sånt, for trening gir meg energi når jeg er sliten psykisk.

Absolutt ALLE her har kjæreste. Jeg tuller ikke, det er kanskje to eller tre utenom meg og Anna Maria som ikke har kjæreste. Det gjør også at de ikke har det samme behovet for nære venner, de har jo kjærs'ten.

Jaja, selv om jeg lengter hjem masse skal jeg gjøre så mye ut av året her som mulig!

Grosse bissous, à bientôt! <3

La vie en 3 Rue Marai Mouton

Salut, mes amis!
Livet i Frankrike går fremover! Dog ikke rett frem, men en slags bølgete og humpete ferd.
Jeg har det nemlig til tider veldig fint, mens andre dager skal jeg innrømme at det er mest fristende å sende meg selv hjem i kofferten min. Nå har det seg slik at det er de små gledene som holder meg gående, det å høre Lilly Allen på radioen i dag (det minnet meg av en eller annen grunn om mine siste dager på Nesodden), å se kjære Tora på skype (desverre klikket internettet etter svært kort tid..) og å se Harry Potter 6 på kino (dubbet på fransk selvfølgelig) gjør at jeg akkurat for øyeblikket er i svært godt humør.
Trives jeg her da?
Ja. Jeg vil påstå at jeg trives. Selv om det ikke er lett å skulle tilbringe 10 mnd. i et land der du har store vansker med å gjøre deg forstått. Men jeg tror (i hvertfall håper jeg STERKT) at det snart skal løsne litt med fransken. Heldigvis merker jeg at jeg har en fremgang! Det er i dag min 15. dag her, og jeg har gjort noen ørsmå skritt i retning av å oppnå å bli forstått og forstå det franske språket.
Sosialt sett synes jeg det går ganske ok egentlig. Med unntak av språkvanskene da, det er ikke alltid like gøy å le hjertelig med de andre når noen har fortalt en vits mens du egentlig febrilsk prøver å klekke ut meningen med den i hodet. Føler meg littegranne som Joey (Friends) hver gang de andre snakker om noe avansert og han nikker alvorlig mens han egentlig ikke har den fjerneste anelse om hva de snakker om (dette er før han kjøper leksikonet om V da, selvfølgelig). Klassen min og de andre på skolen er i alle fall utrolig snille, de prøver så godt de kan å forstå de merkelig sammensatte setningene mine. Og jeg er like takknemlig hver gang de plaprer i vei til meg på fransk, uansett hvor lite jeg skjønner. Dere der hjemme - vær SNILLE med utvekslingsstudentene! Det er faktisk ikke så lett dette her.

Skal skrive så fort jeg har tid (tid er desverre en mangelvare her, dagene går mest i spising, skole, mer spising, lekser, enda mer mat og deretter å dø utslitt på sengen)!
Jeg savner dere hjemme og den norske frokosten!
<3

Alle sto og tok masse bilder av noe, så jeg ville selvfølgelig også ta bilde av den kjempefine karusellen! Så viste det seg etterpå at det ikke var karusellen de andre tok bilde av, men en kjedelig kirke som dere sikkert aldri har hørt om, Mont Martre. (Dere kan se den så vidt oppe i hjørnet av bildet hvis dere vil, selv foretrekker jeg karusellen).

Det var visst ikke lov til å ta bilder av de fine merkene og klærne i Gallerie Lafayette..

JAAA, jeg Paris var herlig. Masse fantastiske mennesker, store butikker og god sushi.

Første dag i Flers en Escrebieux

Jeg har nå ankommet min vertsfamilie i Flers en Escribieux, i Nord-Frankrike. Jeg bor i et murhus med en ganske stor hage, har en hund, en katt og en kattunge (som jeg fikk finne på navn til – Nathalie) og tre yngre brødre (Louis, Paul og Hugo).
Da jeg ankom togstasjonen i Douai var jeg ganske utslitt. Uken i Paris hadde nemlig gått til alt annet enn soving. Den siste natten etter talentshowet (Norwegian rap avec ”Pappa driter penger” og ”I know you want me” stjal showet thank you very much) tror jeg det ble så mye som to timers søvn. Vi hadde fått streng beskjed om ikke å sovne på toget, da dette kunne føre til at man kom på totalt villspor i Frankrike. Jeg som sliter med å finne frem i Oslo tror jeg ville hatt store problemer med å finne en fremmed by, som jeg ikke en gang kan uttale, her. Jeg satt derfor og glippet med øynene i takt til filmmusikken til ”Ikke naken” (tusen takk, Amanda !). Jeg kom meg av på riktig stopp – tro det eller ei – og ble møtt av min vertsfamilie. Familien er består av mor, far og tre barn. Louis og Paul er 9 år, og Hugo er 7 år. Den første dagen følte jeg meg ikke så rent lite som et romvesen, ettersom guttene stirret taust på meg fra hver sin plass i bilen, og da jeg skulle pakke ut satt minstemann og observerte meg hele tiden. Det føltes litt pinlig, og jeg kunne ikke small-talke heller for å bryte tausheten. Det er vanskeligere enn man tror å ikke kunne kommunisere i det hele tatt med noen, spesielt når det er dem som skal være din nye ”familie”. Foreldrene snakker litt engelsk, men det er svært dårlig nivå i forhold til hvor mye engelsk man snakker i Norge. I bilen på vei til huset hadde de nevnt noe om at vi skulle spise middag med tanten til Oliviér (vertsfaren), men jeg hadde langt i fra forstått helt hva de mente. Nå skulle vi i hvert fall kjøre et sted, jeg regnet med at det var til tanten. Jeg hadde måttet stå opp så umenneskelig tidlig som halv 6 samme dag, og hadde fått valget mellom å slumre i 10 minutter eller ta en rask dusj. Gjett hva jeg valgte? Jeg følte meg i alle fall ganske lite fresh med uvasket hår og null sminke da vi satt i bilen. Patricia (vertsmoren) fortalte meg noe om en bursdag, også gjentok hun det med tanten. Det var da det begynte å demre for meg at vi kanskje skulle møte flere personer en én gammel tante. Og jadda. Da vi ankom tanten så jeg at dette var en ganske så stor fest, det viste seg at det var en gigantisk overraskelsesfest for hele slekten og venner av tanten. Dette var noe jeg slett ikke var klar for første dag, en fest full av mennesker som ikke snakket samme språk som meg. Men det var egentlig ganske så artig! I begynnelsen var det litt ubehagelig siden franskmenn ikke snakker engelsk om de ikke er helt nødt, men jeg fant fort ut at de yngre personene der (mellom 20 og 30) snakket ganske så godt engelsk. Alle var utrolig hyggelige, og snakket saaakte til meg på fransk for at jeg skulle forstå.
Noe av det første som skjedde da jeg gikk ut av bilen var at et champagneglass ble plassert i hånden min. Dette er jo tross alt brudd på de tre hellige regler hos utvekslingsorganisasjonen jeg reiser med (ikke noe drikking, ikke noe røyking og ikke noe sex), så jeg var flink pike og forklarte på frenglish at jeg ikke hadde lov til å nyte alkohol. De rundt meg så sjokkert ned på meg – hvordan kunne jeg feste på fransk vis hvis jeg ikke skulle drikke? De drakk nemlig en hel del i løpet av kvelden, champagneflaske etter champagneflaske ble slengt ut i en haug på gresset. De generelt drikker og spiser svært mye her. Maten var god, først var det satt fram melon, skinke, chips, oliven osv, og jeg som var dum nok til å tro at dette var en type formiddagsfest med kun litt frukt til snacks, spiste meg god og mett på dette. Men etter dette ble det satt frem sjømat, og da mener jeg ALL SLAGS sjømat. Det var vanlige ting som reker og blåskjell, men også sjøsnegler, østers, bitte små rare reker som man spiste med skallet på, fisk, andre typer skjell osv. De hadde det kjempemoro med å få meg til å prøve allslags ulike ting. En spesiell ekkel type snegle som, når man fikk den ut, var tre ganger så stor som skallet sitt og som smakte som viskelær, viste det seg at de fleste der slett ikke spiste – men det var kjempegøy å se den hylende norske jenta brekke seg da hun forsøkte å smake på franske delikatesser. Ellers var faktisk det meste ganske godt. Etter middagen var det ”fromage et salade”, da jeg hadde lært av sjøsnegleepisoden og var ganske pysete av valget av ost. Jeg var stappmett da de kom med desserten, to enorme kaker (én mørk og én lys), marengsbunn med en type krem og flere lag, og på toppen var det masse knust hvit og mørk sjokolade. Den var helt himmelsk god. Dersom det fortsetter slik kommer jeg til å rulle rundt innen påske.. Etter dette var jeg så mett at det var vanskelig å bevege seg, men var franskmennene ferdige? Neida. Etter at de tomme kakefatene var båret vekk, bar de ut to store Paella-griller. Nå var det tid for enda et hovedmåltid. For hva passer vel bedre enn skalldyr og ris som et .. hvilket nr er vi oppe i? Femte måltid?
Nå var også klokken blitt så mye at jeg hadde vansker for å holde meg våken, og det ble enda vanskeligere å snappe opp ord fra de rundt meg. Vertsmoren min spurte om ikke jeg ville ha en kaffe, og jeg sa ja. Jeg som ikke drikker kaffe satt nå og øste i meg beksvart kaffe med 8 sukkerbiter i.
Det hjalp litt kan man si, og resten av kvelden hadde jeg ekstremt masse energi.

Første dag i Flers en Escrebieux

Jeg har nå ankommet min vertsfamilie i Flers en Escribieux, i Nord-Frankrike. Jeg bor i et murhus med en ganske stor hage, har en hund, en katt og en kattunge (som jeg fikk finne på navn til – Nathalie) og tre yngre brødre (Louis, Paul og Hugo).
Da jeg ankom togstasjonen i Douai var jeg ganske utslitt. Uken i Paris hadde nemlig gått til alt annet enn soving. Den siste natten etter talentshowet (Norwegian rap avec ”Pappa driter penger” og ”I know you want me” stjal showet thank you very much) tror jeg det ble så mye som to timers søvn. Vi hadde fått streng beskjed om ikke å sovne på toget, da dette kunne føre til at man kom på totalt villspor i Frankrike. Jeg som sliter med å finne frem i Oslo tror jeg ville hatt store problemer med å finne en fremmed by, som jeg ikke en gang kan uttale, her. Jeg satt derfor og glippet med øynene i takt til filmmusikken til ”Ikke naken” (tusen takk, Amanda !). Jeg kom meg av på riktig stopp – tro det eller ei – og ble møtt av min vertsfamilie. Familien er består av mor, far og tre barn. Louis og Paul er 9 år, og Hugo er 7 år. Den første dagen følte jeg meg ikke så rent lite som et romvesen, ettersom guttene stirret taust på meg fra hver sin plass i bilen, og da jeg skulle pakke ut satt minstemann og observerte meg hele tiden. Det føltes litt pinlig, og jeg kunne ikke small-talke heller for å bryte tausheten. Det er vanskeligere enn man tror å ikke kunne kommunisere i det hele tatt med noen, spesielt når det er dem som skal være din nye ”familie”. Foreldrene snakker litt engelsk, men det er svært dårlig nivå i forhold til hvor mye engelsk man snakker i Norge. I bilen på vei til huset hadde de nevnt noe om at vi skulle spise middag med tanten til Oliviér (vertsfaren), men jeg hadde langt i fra forstått helt hva de mente. Nå skulle vi i hvert fall kjøre et sted, jeg regnet med at det var til tanten. Jeg hadde måttet stå opp så umenneskelig tidlig som halv 6 samme dag, og hadde fått valget mellom å slumre i 10 minutter eller ta en rask dusj. Gjett hva jeg valgte? Jeg følte meg i alle fall ganske lite fresh med uvasket hår og null sminke da vi satt i bilen. Patricia (vertsmoren) fortalte meg noe om en bursdag, også gjentok hun det med tanten. Det var da det begynte å demre for meg at vi kanskje skulle møte flere personer en én gammel tante. Og jadda. Da vi ankom tanten så jeg at dette var en ganske så stor fest, det viste seg at det var en gigantisk overraskelsesfest for hele slekten og venner av tanten. Dette var noe jeg slett ikke var klar for første dag, en fest full av mennesker som ikke snakket samme språk som meg. Men det var egentlig ganske så artig! I begynnelsen var det litt ubehagelig siden franskmenn ikke snakker engelsk om de ikke er helt nødt, men jeg fant fort ut at de yngre personene der (mellom 20 og 30) snakket ganske så godt engelsk. Alle var utrolig hyggelige, og snakket saaakte til meg på fransk for at jeg skulle forstå.
Noe av det første som skjedde da jeg gikk ut av bilen var at et champagneglass ble plassert i hånden min. Dette er jo tross alt brudd på de tre hellige regler hos utvekslingsorganisasjonen jeg reiser med (ikke noe drikking, ikke noe røyking og ikke noe sex), så jeg var flink pike og forklarte på frenglish at jeg ikke hadde lov til å nyte alkohol. De rundt meg så sjokkert ned på meg – hvordan kunne jeg feste på fransk vis hvis jeg ikke skulle drikke? De drakk nemlig en hel del i løpet av kvelden, champagneflaske etter champagneflaske ble slengt ut i en haug på gresset. De generelt drikker og spiser svært mye her. Maten var god, først var det satt fram melon, skinke, chips, oliven osv, og jeg som var dum nok til å tro at dette var en type formiddagsfest med kun litt frukt til snacks, spiste meg god og mett på dette. Men etter dette ble det satt frem sjømat, og da mener jeg ALL SLAGS sjømat. Det var vanlige ting som reker og blåskjell, men også sjøsnegler, østers, bitte små rare reker som man spiste med skallet på, fisk, andre typer skjell osv. De hadde det kjempemoro med å få meg til å prøve allslags ulike ting. En spesiell ekkel type snegle som, når man fikk den ut, var tre ganger så stor som skallet sitt og som smakte som viskelær, viste det seg at de fleste der slett ikke spiste – men det var kjempegøy å se den hylende norske jenta brekke seg da hun forsøkte å smake på franske delikatesser. Ellers var faktisk det meste ganske godt. Etter middagen var det ”fromage et salade”, da jeg hadde lært av sjøsnegleepisoden og var ganske pysete av valget av ost. Jeg var stappmett da de kom med desserten, to enorme kaker (én mørk og én lys), marengsbunn med en type krem og flere lag, og på toppen var det masse knust hvit og mørk sjokolade. Den var helt himmelsk god. Dersom det fortsetter slik kommer jeg til å rulle rundt innen påske.. Etter dette var jeg så mett at det var vanskelig å bevege seg, men var franskmennene ferdige? Neida. Etter at de tomme kakefatene var båret vekk, bar de ut to store Paella-griller. Nå var det tid for enda et hovedmåltid. For hva passer vel bedre enn skalldyr og ris som et .. hvilket nr er vi oppe i? Femte måltid?
Nå var også klokken blitt så mye at jeg hadde vansker for å holde meg våken, og det ble enda vanskeligere å snappe opp ord fra de rundt meg. Vertsmoren min spurte om ikke jeg ville ha en kaffe, og jeg sa ja. Jeg som ikke drikker kaffe satt nå og øste i meg beksvart kaffe med 8 sukkerbiter i.
Det hjalp litt kan man si, og resten av kvelden hadde jeg ekstremt masse energi.

Sorry for treig oppdatering..

Men jeg har bare internett paa pcen til vertsfamilien, og de vil ikke at jeg skal sitte saa masse paa dataen fordi det distanserer meg fra Frankrike. Jeg lover at med en gang vi faar traalost internett skal jeg oppdatere siden om alt som har skjedd (jeg skriver nemlig paa den andre pcen hver kveld). Jeg haaper det ikke er for lenge til, for jeg gleder meg for masse til aa skype med alle dere der hjemme! Det er for lenge siden jeg har sett de skjonne ansiktene deres!
Grosse bisous<3

PARIS<3

Ok, så hvor skal jeg begynne? Det har skjedd så ufattelig mye de siste dagene at jeg ikke vet hvordan jeg skal sette ord på alt. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å forhindre at jeg skriver som jeg snakker (babling i øst og vest), men gi en oversiktlig rapport over de seneste hendelsene.


Flyturen bestod mest av tårer og IFA egentlig. Alle tårene Jeg ankom Paris flyplass (aner ikke hva den heter) ca kl 1, fredag ettermiddag. Jeg kom ut av flyet, alene og naiv, i god tro at noen skulle stå utenfor døren med navnet mitt på et skilt og kofferten min i hånden. Så feil kan en ta. Jeg befant meg i et kaos av mennesker, der alle gaulet til hverandre på rivende fransk, og det ikke fantes noen skilt på engelsk. Likevel kunne jeg ikke annet enn å smile. Jeg var ankommet Paris! Jeg ble venner med et fransk par som hadde sittet på samme fly som meg, og som (HELDIGVIS) snakket engelsk. Jeg har nemlig fått bekreftet -flere ganger - disse dagene, at jeg ikke har peiling på fransk overhodet. Paret var kjempekoselige, de hadde vært på ferie i Norge og fortalte meg henrykt om alle de flotte kjente tingene de hadde sett. Jeg nikket og smilte, stolt over de flotte monumenter vårt lille land tydeligvis rommer. Skal jeg være ærlig hadde jeg ikke anelse om hvor halvparten av det de fortalte om er.


Etter en "good luck, Ingrrrrid", fant jeg endelig bagasjebåndet. Mye knuffing, og en skjennepreken fra en sint familiefar, senere fikk jeg tatt med meg min knallilla 20-kgs koffert og beveget meg mot utgangen. Der ventet en representant fra PIE (utvekslingsbyrået her i France) med navnet mitt klusset ned på et A4-ark. Han snakket heldigvis engelsk, men serverte meg den gladnyheten at vi skulle vente én time (som viste seg å bli til tre timer) på noen Amerikanere. Da de endelig kom følte jeg meg rimelig liten og alene fra Norge - de var ca 10 stykker. Så kjørte vi til PIE-huset hvor alle ble delt inn på rom.


På mitt 4-mannsrom er det en finsk jente, en japansk og en fra Columbia. Har blitt godt kjent med den finske, det er to finner her i alt, og litt med den Columbianske (det er mange columbianske jenter her og en gutt). Det er også en til norsk jente her (:D), Natalie, som jeg har blitt best kjent med. I tillegg er det sykt mange japanere, kinesere og taiwanere her! Bare to (rimelig sjenerte) gutter, og MASSE jenter. Jentene er de søteste skapningene jeg har sett, du får lyst til å putte dem i lomma og ta dem med deg hjem til Norge. Hver gang du går forbi dem, og det er ca hvert 5. minutt, spretter de opp og roper "Heeeelooooo" med et gigantisk smil om munnen. De sier "sorry" og "thank you" i annenhver setning, og da jeg skulle ta bilde av romvenninnen vår poserte hun med typisk japanerposering, giga smil og to peacetegn :D



Vi ble delt inn i klasse a, b og c, der a har lavest nivå og c høyest. Inndelingen skjedde ved en slags prøve. Her skjønte jeg absolutt ingenting og gjettet på alt - jeg burde bli gambler, for jeg ble plassert i klasse c (den vanskeligste) sammen med alle coulumbianerne som nesten snakker flytende fransk. Det har vært kjempevanskelig, men man lærer så sykt mye! Jeg har lært mer på disse fire dagene enn jeg har gjort de fire årene med fransk på skolen. Jeg kan trygt si at jeg er den dårligste i klassen min, men de columbianske jentene er så supersøte at de oversetter alt læreren sier for meg (så mye faktisk at jeg må minne dem på at selvom jeg er fra Norge, er jeg ikke heeelt imbesil). Lærerne snakker BARE fransk til vår klasse, og de første dagene holdt jeg på å bryte sammen flere ganger siden jeg syntes å være den eneste som ikke skjønte noe som helst. Endelig kjenner jeg at det begynner å løsne litt, og selvom jeg langt fra kan SI noe på fransk skjønner jeg hvertfall hva lærerne sier.



Vi var i Montmartre, en utrolig fin kirke, en kveld. Det var utrolig artig, inne i kirken var det helt hellig stemning - helt stille - men utenfor var det musikk, dans og folk satt på trappen til kirken med drikke og sang sanger fra Notting Hill, Pretty Woman osv :)

Så har vi vært i Champs Élysées og sett på det dyreste kjøpesenteret noensinne! Alle merker en kan tenke seg.. Etter å ha siklet på de dyre klærne jeg aldri kommer til å få råd til, gikk vi på Hennes & Mauritz og Zara for å muntre oss opp med litt shopping. I dag så vi triumfbuen også, man må jo få med seg alle turistattraksjonene. Ellers har jeg og Nathalie (jenta fra Norge) utviklet en forkjærlighet for Crépes du Chocolat, noe som jeg mistenker ikke er så sunt.



Grosse bisse <3 savner dere alle masse!

Bye bye, darling

Det jeg gruer med aller mest med å dra fra Nesodden, er å si hade til alle her hjemme. Elin dro til (heldige, heldige, HELDIGE) Singapore for litt over en uke siden, og det var helt grusomt å vite at jeg ikke kommer til å se henne igjen på nesten et år. Jeg vet at jeg snakker for flere enn meg selv når jeg sier at hun kommer til å være sårt savnet dette året. Senest i går satt jeg og Nora med tårer i øynene og så på bilder av godjenta vår mens vi spiste en Walters Mandler. Da jeg gikk fra Elin den kvelden før hun skulle dra, fikk jeg en smakebit av hvor ille det vil være å si takk og farvel til familie og venner for et helt år.

Uansett, kjære frøken Spieler, du blir slettes ikke glemt selvom vi skal tilbringe et skoleår i ulike verdensdeler. Hvordan jeg skal klare meg på skolen uten deg som later som om du jobber med prosjektet vårt, men egentlig spiller kabal for harde livet er mer enn jeg fatter <3