søndag 13. september 2009

La vie en 3 Rue Marai Mouton

Salut, mes amis!
Livet i Frankrike går fremover! Dog ikke rett frem, men en slags bølgete og humpete ferd.
Jeg har det nemlig til tider veldig fint, mens andre dager skal jeg innrømme at det er mest fristende å sende meg selv hjem i kofferten min. Nå har det seg slik at det er de små gledene som holder meg gående, det å høre Lilly Allen på radioen i dag (det minnet meg av en eller annen grunn om mine siste dager på Nesodden), å se kjære Tora på skype (desverre klikket internettet etter svært kort tid..) og å se Harry Potter 6 på kino (dubbet på fransk selvfølgelig) gjør at jeg akkurat for øyeblikket er i svært godt humør.
Trives jeg her da?
Ja. Jeg vil påstå at jeg trives. Selv om det ikke er lett å skulle tilbringe 10 mnd. i et land der du har store vansker med å gjøre deg forstått. Men jeg tror (i hvertfall håper jeg STERKT) at det snart skal løsne litt med fransken. Heldigvis merker jeg at jeg har en fremgang! Det er i dag min 15. dag her, og jeg har gjort noen ørsmå skritt i retning av å oppnå å bli forstått og forstå det franske språket.
Sosialt sett synes jeg det går ganske ok egentlig. Med unntak av språkvanskene da, det er ikke alltid like gøy å le hjertelig med de andre når noen har fortalt en vits mens du egentlig febrilsk prøver å klekke ut meningen med den i hodet. Føler meg littegranne som Joey (Friends) hver gang de andre snakker om noe avansert og han nikker alvorlig mens han egentlig ikke har den fjerneste anelse om hva de snakker om (dette er før han kjøper leksikonet om V da, selvfølgelig). Klassen min og de andre på skolen er i alle fall utrolig snille, de prøver så godt de kan å forstå de merkelig sammensatte setningene mine. Og jeg er like takknemlig hver gang de plaprer i vei til meg på fransk, uansett hvor lite jeg skjønner. Dere der hjemme - vær SNILLE med utvekslingsstudentene! Det er faktisk ikke så lett dette her.

Skal skrive så fort jeg har tid (tid er desverre en mangelvare her, dagene går mest i spising, skole, mer spising, lekser, enda mer mat og deretter å dø utslitt på sengen)!
Jeg savner dere hjemme og den norske frokosten!
<3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar