I morgen har jeg vært her hos vertsfamilien i én måned tror jeg. Det er en litt rar følelse, for samtidig som dagene har flydd forbi og det kjennes som om jeg nettopp forlot nesodden, virker det også som om jeg har vært her utrolig lenge. Språket begynner etter hvert å bli littegrann lettere, og hvis jeg tenker på hvor utrolig lite jeg faktisk kunne da jeg kom hit har jeg utviklet meg ganske mye. Alt går jo på fransk, untatt engelsktimene (som jeg elsker! det er deilig å være best i NOE her), og selv om jeg konstant snakker presens så er det i hvert fall mulig å gjøre seg forstått.

Folk her gisper når jeg forteller om matvanene her i Norge, tenk å spise rundt 5 måltider hver dag! De undres over hvorfor jeg ikke nærmest triller rundt.. De, som spiser hvitt brød med Nutella som de dypper i varm sjokolademelk hver morgen! Ikke akkurat en sunn start på dagen. Dessuten er ALT her dyppet i smør og strødt sukker på. Men ikke misforstå, den franske maten er også utrolig deilig! I kveld har min vertsmor en stor fest, og bordet er dekket med créme bruléer og sjokolademousser. Nam. Det er desverre ikke så heldig for meg som har skole i morgen kl 8, og må senest opp kvart over 6 for å rekke bussen.

Skolen går litt bedre etter hvert, jeg simpelthen elsker engelsktimene der engelsklæreren er utrolig snill (og utrolig flink) og har gitt meg og en tysk jente "Pride and prejudice" på både bok og film som prosjekt mens de andre løser oppgaver. Ganske deilig! Er i alle fall sikret ståkarakter i et fag. Jeg liker også historietimene nokså godt, også der er læreren veldig snill og snakker litt ekstra saaakte sånn at jeg og Anna Maria (hun tyske) skal få med oss alt. Her er nemlig skolevanene heelt annerledes enn i Norge! For eksempel har læreren RESPEKT. Du tiltaler ikke læreren "du", men "De", og "Madame" eller "Monsieur". Det har hendt mer en en gang at jeg har sagt "du" til læreren, noe som blir oppfulgt av forferdede gisp og knis fra resten av klassen. Ganske flaut.
Ellers liker jeg godt spansktimene (selv om jeg er elendig i forhold til de andre), for spansklæreren er en utrolig kjekk spansk-, italiensk-, og fransktalende eksmodel, som det går rykter om er gay. Jeg tviholder på troen om at han bare er feminin! Neida. Det går dessuten mer troverdige rykter om at han har en kone..
Jeg liker slett ikke fransktimene, har en del stygge fraser jeg har lyst til å servere fransklæreren, som desverre OGSÅ er kontaktlæreren min. Hun har nemlig ingen som helst forståelse for at det er vanskelig med språket her, babler i vei på rivende fransk, og kjefter hvis jeg ikke noterer riktig. Vi hadde en innlevering i fransk som jeg jobbet (jeg overdriver ikke) hele helgen med, og som hun nektet å sette karakter på fordi det var "urettferdig for de franske elevene". Jeg og Anna maria hadde nemlig en litt mindre omfattende oppgave en de andre, men den oppgaven var nok minst like vanskelig for oss som den andre var for de franske.
Så har jeg teater, SVT (naturfag) og fysikk og kjemi, og bittelitt matte. Mattelæreren er en stor, buldrende mann, som snøvler inn ordene og skriver som en ku - så mattematikken er litt vanskelig å skjønne, selv om det ikke har noe med oppgavene å gjøre. Dessuten liker franskmennene å gjøre det så komplisert som mulig, og her handler det om å lære alle formler utenat, ikke skjønne hva du egentlig driver med. Jeg prøvde å få mattelæreren til å forklare meg et stykke, og når jeg blir frustrert fordi at jeg ikke skjønner noe blir jeg sint, så da han skrev masse utydelig ble jeg skikkelig hissig og sa at han "fikk se til å skrive sånn at man kunne lese det!"
..
Det var vel ikke det lureste å si til en lærer, men han tok heldigvis hensyn til at jeg var "hun norske som ikke skjønner noe", og ble ikke sint.

Det sosiale går også bedre, jeg ble invitert til en fest sist helg som jeg desverre ikke kunne gå i siden jeg skulle til Paris. Det var litt kjipt siden når du takker nei blir du nok ikke invitert neste gang. Men det går lettere og lettere å snakke med folk, og jeg har blitt veldig godt kjent med Anna Maria. Jeg vil prøve å ikke bare være med henne, for hun drar i mars og det er litt kjedelig å ikke ha noen andre å være med da. Det er et helt annet samhold her enn i Norge, for her har alle et liv hver for seg etter skolen. Vi møtes om kveldene for å se en film eller noe, her gjør de ikke sånt. Skoledagene er for lange, og man bor for langt fra hverandre til å bare bli med hverandre hjem etter skolen. Dessuten er det svært få som driver med noen form for sport her! De har vel ikke tid siden det er så mye lekser. Men jeg prøver å ta meg tid til sånt, for trening gir meg energi når jeg er sliten psykisk.

Absolutt ALLE her har kjæreste. Jeg tuller ikke, det er kanskje to eller tre utenom meg og Anna Maria som ikke har kjæreste. Det gjør også at de ikke har det samme behovet for nære venner, de har jo kjærs'ten.

Jaja, selv om jeg lengter hjem masse skal jeg gjøre så mye ut av året her som mulig!

Grosse bissous, à bientôt! <3