Første dag i Flers en Escrebieux

Jeg har nå ankommet min vertsfamilie i Flers en Escribieux, i Nord-Frankrike. Jeg bor i et murhus med en ganske stor hage, har en hund, en katt og en kattunge (som jeg fikk finne på navn til – Nathalie) og tre yngre brødre (Louis, Paul og Hugo).
Da jeg ankom togstasjonen i Douai var jeg ganske utslitt. Uken i Paris hadde nemlig gått til alt annet enn soving. Den siste natten etter talentshowet (Norwegian rap avec ”Pappa driter penger” og ”I know you want me” stjal showet thank you very much) tror jeg det ble så mye som to timers søvn. Vi hadde fått streng beskjed om ikke å sovne på toget, da dette kunne føre til at man kom på totalt villspor i Frankrike. Jeg som sliter med å finne frem i Oslo tror jeg ville hatt store problemer med å finne en fremmed by, som jeg ikke en gang kan uttale, her. Jeg satt derfor og glippet med øynene i takt til filmmusikken til ”Ikke naken” (tusen takk, Amanda !). Jeg kom meg av på riktig stopp – tro det eller ei – og ble møtt av min vertsfamilie. Familien er består av mor, far og tre barn. Louis og Paul er 9 år, og Hugo er 7 år. Den første dagen følte jeg meg ikke så rent lite som et romvesen, ettersom guttene stirret taust på meg fra hver sin plass i bilen, og da jeg skulle pakke ut satt minstemann og observerte meg hele tiden. Det føltes litt pinlig, og jeg kunne ikke small-talke heller for å bryte tausheten. Det er vanskeligere enn man tror å ikke kunne kommunisere i det hele tatt med noen, spesielt når det er dem som skal være din nye ”familie”. Foreldrene snakker litt engelsk, men det er svært dårlig nivå i forhold til hvor mye engelsk man snakker i Norge. I bilen på vei til huset hadde de nevnt noe om at vi skulle spise middag med tanten til Oliviér (vertsfaren), men jeg hadde langt i fra forstått helt hva de mente. Nå skulle vi i hvert fall kjøre et sted, jeg regnet med at det var til tanten. Jeg hadde måttet stå opp så umenneskelig tidlig som halv 6 samme dag, og hadde fått valget mellom å slumre i 10 minutter eller ta en rask dusj. Gjett hva jeg valgte? Jeg følte meg i alle fall ganske lite fresh med uvasket hår og null sminke da vi satt i bilen. Patricia (vertsmoren) fortalte meg noe om en bursdag, også gjentok hun det med tanten. Det var da det begynte å demre for meg at vi kanskje skulle møte flere personer en én gammel tante. Og jadda. Da vi ankom tanten så jeg at dette var en ganske så stor fest, det viste seg at det var en gigantisk overraskelsesfest for hele slekten og venner av tanten. Dette var noe jeg slett ikke var klar for første dag, en fest full av mennesker som ikke snakket samme språk som meg. Men det var egentlig ganske så artig! I begynnelsen var det litt ubehagelig siden franskmenn ikke snakker engelsk om de ikke er helt nødt, men jeg fant fort ut at de yngre personene der (mellom 20 og 30) snakket ganske så godt engelsk. Alle var utrolig hyggelige, og snakket saaakte til meg på fransk for at jeg skulle forstå.
Noe av det første som skjedde da jeg gikk ut av bilen var at et champagneglass ble plassert i hånden min. Dette er jo tross alt brudd på de tre hellige regler hos utvekslingsorganisasjonen jeg reiser med (ikke noe drikking, ikke noe røyking og ikke noe sex), så jeg var flink pike og forklarte på frenglish at jeg ikke hadde lov til å nyte alkohol. De rundt meg så sjokkert ned på meg – hvordan kunne jeg feste på fransk vis hvis jeg ikke skulle drikke? De drakk nemlig en hel del i løpet av kvelden, champagneflaske etter champagneflaske ble slengt ut i en haug på gresset. De generelt drikker og spiser svært mye her. Maten var god, først var det satt fram melon, skinke, chips, oliven osv, og jeg som var dum nok til å tro at dette var en type formiddagsfest med kun litt frukt til snacks, spiste meg god og mett på dette. Men etter dette ble det satt frem sjømat, og da mener jeg ALL SLAGS sjømat. Det var vanlige ting som reker og blåskjell, men også sjøsnegler, østers, bitte små rare reker som man spiste med skallet på, fisk, andre typer skjell osv. De hadde det kjempemoro med å få meg til å prøve allslags ulike ting. En spesiell ekkel type snegle som, når man fikk den ut, var tre ganger så stor som skallet sitt og som smakte som viskelær, viste det seg at de fleste der slett ikke spiste – men det var kjempegøy å se den hylende norske jenta brekke seg da hun forsøkte å smake på franske delikatesser. Ellers var faktisk det meste ganske godt. Etter middagen var det ”fromage et salade”, da jeg hadde lært av sjøsnegleepisoden og var ganske pysete av valget av ost. Jeg var stappmett da de kom med desserten, to enorme kaker (én mørk og én lys), marengsbunn med en type krem og flere lag, og på toppen var det masse knust hvit og mørk sjokolade. Den var helt himmelsk god. Dersom det fortsetter slik kommer jeg til å rulle rundt innen påske.. Etter dette var jeg så mett at det var vanskelig å bevege seg, men var franskmennene ferdige? Neida. Etter at de tomme kakefatene var båret vekk, bar de ut to store Paella-griller. Nå var det tid for enda et hovedmåltid. For hva passer vel bedre enn skalldyr og ris som et .. hvilket nr er vi oppe i? Femte måltid?
Nå var også klokken blitt så mye at jeg hadde vansker for å holde meg våken, og det ble enda vanskeligere å snappe opp ord fra de rundt meg. Vertsmoren min spurte om ikke jeg ville ha en kaffe, og jeg sa ja. Jeg som ikke drikker kaffe satt nå og øste i meg beksvart kaffe med 8 sukkerbiter i.
Det hjalp litt kan man si, og resten av kvelden hadde jeg ekstremt masse energi.