Så er det endelig jul igjen.. Ikke sant?

Akkurat nå er jeg i et nokså elendig humør. Je mon FICHE om at aspect ikke vil at jeg skal skrive om dårlige dager. Aspect er det minste av mine problemer for tiden og jeg skulle gjerne hatt en ordentlig snakk med organisasjonen om visse ting de virkelig burde forbedre seg på.
Uansett, i morgen er det 1. desember! JIPPI! Snart jul! Eller? Jeg har ikke julestemning i det hele tatt nemlig.
Nr 1: Min julekalender som mamma har strevd med å lage har blitt borte i posten. Bravo! Tusen takk kjære postvesen for å ødelegge den tradisjonen som jeg elsker med jula før jula en gang har begynt. Det har nemlig nå gått TO uker siden pakken ble sendt, ca n'est pas normal de tout.
Nr 2: Ikke en gang min vertsfamilie med tre små gutter tar jula særlig alvorlig. Riktignok var vi i Belgia for å kjøpe juledekorasjoner,(åjsann, jeg glemte visst å spørre Aspect om lov om det.. Det er jo ikke lov til å nyse en gang uten at organisasjonen må gi deg tillatelse først. Kanskje overvåker de tilogmed bloggen for å passe på at jeg ikke baksnakker dem) men ikke har de adventsstake for hver søndag i advent, og den julekalenderen til mine små "brødre" har visst blitt borte og v.faren min foreslo at alle kunne jo bare spise et godteri hver, fra en godtepose som var igjen fra Belgia-turen. JOHO, way to go vertspappa! Genial idé.
Nr 3: Jeg glemmer norsken. Både når jeg snakker og grammatisk sett. Det irriterer meg noe grenseløst.
Nr 4: Det er KALDT her. Det var ikke sånn jeg hadde forestilt med fransk temperatur, men min uflaks sendte meg selvfølgelig så langt nord som det gikk an å komme, med regn regn regn og 7 grader. Alle spør meg hele tiden "men er det ikke kaldere i Norge da?" - JO, men det går da vel an å fryse selvom man er nordmann! Jeg er da ikke en eller annen isbjørn heller.
Nr 5: Karakterboka (bulletin) kommer. Jeg sier ikke mer om den saken.
Nr 6: ALT skjer når jeg ikke kan. Alle fester, sammenkomster osv befinner seg på de mest ubeleilige datoer.
Nr 7: jeg føler at jeg bare legger på meg kiloer fra hver dag som går her.
Nr 8: franskmenn irriterer meg. Spesielt de som hører at jeg har aksent og prøver å snakke engelsk (dvs fransk med engelsk aksent, og gjør det VANSKELIGERE å forstå hva de sier), jeg har vært her i snart 4 mnd, jeg SKJØNNER språket.
Nr 9: Anna Maria drar i starten av februar, jeg blir her til juni..
Nr 10: Jeg klippet meg nettopp og tuppene er allerede slitte. Drittfrisør. (Syting? Jeg? neeei, aldri!)

Uansett, jeg er i dødselendig humør, men det endres hele tiden. I dag i engelsken var jeg så deppet at jeg brøt sammen i tårer. Anna Maria satt nemlig og la ut om hvor dritt julen her kom til å bli "blablabla,i tyskland gjør vi det og det", og jeg innså at det kommer til å bli ubervanskelig. Så jeg begynte nesten å gråte, men da minne klassevenninner (jeg har bare FIRE gutter i klassen, resten er jenter) så at jeg var trist, ramlet det inn små papirlapper med "Ma petite Norvegienne (jeg blir nemlig kalt "La Norvège", og svarer med å kort og godt kalle alle "Frankrike"), hvorfor er du trist? Jeg liker ikke når du slutter å smile, nous t'aimons" osv.
Det hjalp litt på humøret, jeg fikk til og med litt dårlig samvittighet. Mine kjære venninner har det nemlig ikke på langt nær så lett som oss i Norge! Jeg har endret litt perspektiv på penger siden jeg kom hit, ting vi tar helt for gitt må du ikke lenger enn til nord av frankrike før du møter folk som ikke har råd til det. Feks kjøper vi alle bøkene til Francais Literaire selv (faget som tilsvarer norsk). Vi måtte nå kjøpe en bok til 6 euro. Jeg skulle akkurat til å bryte ut med at det var da superbillig, da jeg hørte samstemte stønn og sukk fra de i klassen. Hvor skulle de få 6 euro fra? SEKS EURO..
En annen gang var vi på kafé siden jeg og Anna Maria (som også har merket forskjellen på penger) ville spandere en nutella-crepe på Camille som hadde bursdag. Camille la ut om hvor mye det rørte henne osv, og jeg trodde hun tullet og sa "jaja, sikkert - bare et crepen din du!" da jeg skjønte at hun faktisk var seriøs. Crepen hennes til 2 euro og 50 centimes holdt hun nesten på å begynne å grine over at vi spanderte. Også jeg som kjøper meg nye klær hver gang jeg ser en butikk uten å en gang sjekke prislappen..

Jaja, en del sutring ble det nå! I morgen kommer jeg sikkert til å hoppe rundt av glede, ingen skal si at et utvekslingsår ikke er en berg og dalbane av humørsvingninger.
Fy søren som det irriterer meg med den kalenderen..!

Nattinatt, gros bisous! J'espere que tout va bien et bien froid en Norvège! <3