JAAAAAA

Ok, da er det tiden der alt er digg:

- BURSDAG, dvs 18 år og LIBRE / FRI om en uke :D

- MONACO med verdens herligste mennesker, sørfrankrike, sol og kanskje tilogmed bading om en uke og en dag!

- To herlige hendelser i mai som jeg ikke nevner her <3

- Under tre måneder til jeg kommer hjem for søren!


Jeg begynner med andre ord å nærme meg den etterlengtede hjemreisen, og det er med litt blandede følelser jeg sitter her en tirsdags kveld og tenker på dagen da jeg skal si takk og farvel til Douai, Flers og Franskfolk. Jeg har vokst en del på dete året - både psykisk og fysisk :P Og jeg har lært at mammas gamle ordtak faktisk er så rett som det går an å bli:

Jeg får til
alt jeg vil
med et smil

<3

Det er det jeg har gjort, jeg kom hit og reiser herfra med et smil. Noen dager har dette smilet kommet helt av seg selv, andre dager har jeg hatt tårer som renner nedover fjeset samtidig som jeg har kjempet for å holde fast ppå dette smilet, men jeg har ikke latt det falme. Det er jeg ganske glad for i dag i grunn. Jeg vet det høres teit ut (enda teitere i og med at jeg er så dårlig til å ordlegge meg på norsk nå.. huff, jeg skrev "guvernement" i stedet for regjering i forrige innlegg), me det er faktisk ganske så sant.
Ingen skal si det er lett å være på utveksling, og helt ærlig tror jeg det er enda vanskeligere å dra til et ikke-engelsktalende land enn til feks USA. Dere der hjemme på trygge Nesodden kan ikke forestille dere hvordan det er å gå de første skrittene inn på en skolen noen dager etter du har funnet ut at dette språket fikser du faktisk ikke. Når du må mime for den nye "familien" din at du vil ta en dusj, fordi de ikke skjønner to ord engelsk og du ikke kan mer enn to ord fransk.
Det er ikke enkelt.
Men det er heller ikke umulig!
Dessuten er det slettes ikke ferdig :)
Jeg har enda masse å lære, og jeg skal nyte disse siste 3 månedene til det fulle. Jeg vil påstå at det kommer til å være ganske så vemodig å ta farvel med frankrike. Til og med lillebrødrene mine kommer jeg til å savne! De som jeg prøver å unngå som mye som mulig, og alltid håper på at de kommer senere hjem enn vanlig. De har lært meg så utrolig mye her.

Ting Ingri har lært i Franskland:

- Gå på høye hæler!!!! (Oda, sois fiere de moi! Vær stolt av meg),det er obligatorisk her foresten.

- Yoga gjør det ZEN og får deg til å senke skuldrene

- Norsk gramatikk erdet latterligste og letteste som finnes

- Du kan finne deg supre venner på grunn av / på tross av språkvansker som du aldri hadde funnet ellers

- Det finnes i Douai TO franske gutter som har lært eller so lærer seg svensk; hvor rått er ikke det?!

- Det er ikke alltid så lurt å nikke og si at du forstår når du ikke gjør det.. Folk har nemlig en tendens til å spørre "fårstod du?" etterpå og forvente en re-forklaring

- Når du lærer et ntt språk er det lett å glemme de "gamle", sletting av engelsk og norsk kan være eventuelle bivirkninger

- Paradise Hotel er enda med idiotisk og underholdende enn før

- å skrike "WOOOOHOOOOOOOOOOOOOOOOOO" hvis du finner ut at du slutter klokka 3 i steden for 5 eller 6

- Stå opp klokka 6 en lørdags morgen (halv seks hvis du har en prøve du kanskje ikke har øvd godt nok til)

- Ch'ti-dialekten er noe av det kuleste sm finnes (den sterke dialekten til nordfrankrike)

- nutella er digg uansett når og hvor

- Dubbet tv er noe herk..

- Du kan hvis du vil.

..


Dagens ordtak:

"Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen"
- Mahatma Gandhi

Grunner til at jeger stolt av meg selv:

- Jeg har læst masse franske bøker her, nå leser jeg god engelsk krim (oversatt på fransk seff), om Poirot :)

- Jeg har et av de BESTE gjennomsnittene i KLASSEN!!!! Jeg fikk 13.7 av 20 som gjennomsnitt (sist hadde jeg 13.1), og jeg vet det ikke høres mye ut, men her er det nesten umulig i det hele tatt å stå! Dessuten teller fag som "fransk litteratur" mer enn matte, noe som er dritt siden jeg suger i fransk og ruler i matte (vi har babymatte siden vi er "litteraires") Legger ut mer detaljerte karkterer for å skryte av meg selv senere :)

- Jeg dro ikke hjem i juletider

- Jeg forstår folk osm snakker random på bussen

- Jeg lærer meg moderne jazz her, og hver gang jeg tryner sier jeg "merde!" - uten å tenke over det! Før ar det "shit", men nå har fransken overtatt.

- France (også kalt Frankrike <3 ) har begynt å si "shit" uten å tenke over DET, så hun måtte sitte igjen etter spansktimen - shit kan visst ikke erstatte "jolines"

- Spansklæreren min/ modell / gay , sa at JEG var en ressurs for klassen :D JEG, som er elendig i spansk og som blir helt rød hver gang jeg må svare, var en av de beste elevene!

Jada, der kom det en del skryting og linende, men poenget mit er bare at jeg er så fornøyd over å ha holdt ut og av å ha reussit, klart det :)
Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke er ferig osv, men jeg vil bare understreke at hvis man kan psykisk overleve uten å bli manisk depressiv eller noe sånt i et land der hvor alt er snudd på hodet i forhold til vanlig - da tror jeg en kan klare hva som helst :)

Det er en tanke jeg liker.

Jeg liker nemlig ikke å ikke klare ting - ogalæreren sa en gang jeg ikke fikk til en øvelse "endelg noe hun som får til ALT ikke kan", da ble jeg sur..

<3

Masse kyss fra frankrike :)