Dimanche, helgesløvhet og couscous

Jeg er rastløs. Jeg er stappet full av Galette (en kake som smaker litt marsipanaktig), og sikkert veldig høy på sukker. I alle fall må jeg gjøre NOE, for egentlig burde jeg lese til historieprøve som vi har i morgen, men saken er at det har jeg slettes ikke lyst til. Er jeg i frankrike for å sitte med nesa i skolebøker kanskje?
Sannheten er jo at det er jeg faktisk, jeg skal jo liksom stå dette året da.. Men de sorgene tar vi ikke på forskudd, jeg forbereder meg på å studere som en gærning til neste år :)
Det er så deilig å utsette problemene sine!

I går hadde jeg en skikkelig koselig filmkveld med tre jenter fra klassen. Vi så på Bridget Jones (som var veldig merkelig på fransk), og stappet i oss godteri. Jeg som hadde vært på dansing hele dagen var kjempesulten, for jeg hadde blitt søkkvåt i regnet (duste-ingri, du lærer ALDRI at her regner det ca annenhvert minutt og at paraply burde has med HELE TIDEN..) ettersom jeg var for høflig til å takke ja til hun gamle dama på dansingen som absolutt skulle kjøre meg (jeg hadde nemlig løyet og sagt jeg skulle i bursdag, siden jeg måtte gå fra dansingen tidligere enn planlagt). Så da vi skulle få middag der også - det hadde ikke jeg regnet med - var det så vidt jeg kunne stå på beina etterpå.. Franskmenn SPISER MYE.
Fiona (jenta jegvar hos) har en miniliten leilighet med umalte vegger, toalett som ikke kan trekkes ned, har en bil som har kjørt sine siste mil og en oppgang som er ganske så utslitt. Faren hennes er arbeidsløs fransk-araber, og er hjemme med den 9mnd gamle NYDELIGE lillesøsteren hennes. Du skulle trodd denne familien så litt svart på tilværelsen, med ny baby, nylig arbeidsløs pappa og en falleferdig leilighet; men neida - det er den koseligste, varmeste familien jeg noen gang har vært hos! Jeg har aldri følt meg så velkommen hos noen; moren stelte i stand middag til oss, mens faren ga oss orientalske kaker (NAM), og ble kjempefornærmet når vi var for mette til å spise brød og ost etter middagen. Så måtte vi love å snart komme tilbake slik at han kunne stelle i stand ordentlig Couscous til oss, herregud så urettferdig verden er..
Det som er sikkert og visst er i alle fall at penger ikke skaper lykke, det er det kun en selv som kan frembringe.