Torsdagslatskap - et syndrom jeg har

Jeg ELSKER torsdagene! Det er helt himmelsk å slutte kl 12 og ha HELE huset for seg selv helt til kl halv seks! <3 Jeg kan spise hvor jeg vil, se på hvilken kanal jeg vil, sove hvis jeg vil - alle ting jeg gjør hjemme i norge men som jeg har vendt av meg her i frankrike. Ikke misforstå, vertsfamilien har ikke nektet meg noe av dette, men du føler deg liksom frem til hva som er passende der du bor når du er en utvekslingsstudent.
Sjekk meg a! Jeg fokuserer jo bare på det positive :) jeg tror det har noe med at julen er over og at vi er i 2010. NEDTELLINGEN HAR BEGYNT! Men jeg koser meg.

Anna Maria drar desverre den 5. februar (mamma sin bursdag, og faktisk også en som heter Marie i klassen), og det er trist. Først og fremst er det trist fordi jeg mister en kjempegod venninne - aner ikke når jeg ser henne igjen, jeg pleier jo ikke akkurat ta helgeturer til tyskland.. Men det er også trist for henne selv. Selvfølgelig er hun superglad for å komme hjem til alle venninnene sine, familien sin osv, men jeg tror likevel hun går glipp av det beste.
Anna - vi har vært gjennom det værste, det er nå det blir bra. Vi har blitt ledd av på kafeer av våre rare aksenter og folk som ikke skjønner hvorfor vi ikke snakker vårt eget språk (nå vet jo ikke de at jeg ikke kan tysk og hun ikke norsk), vi har grått sammen, vi har forbannet dette kjedelige kalde landet som bare bryr seg om skole, vi har festet (veldig med måte da) sammen, vi har ledd masse, vi har gitt søren i skolen, vi har stresset over skolen (mest meg da, jeg blir så lett stresset - noe som er veldig irriterende etter som du alltid får bedre karakterer enn meg), du har lært meg tysk og jeg har lært deg norsk (ikke bra nok til at du kan lese dette da), og vi har blitt kjeftet på av Mdme Wattebled (mest deg, moahaha), du har kjeftet på meg når jeg kaster tyggis på bakken (det forurenser jo), og jeg har kjeftet på deg når du irriterer meg.

Jeg kommer til å savne deg!

Men jeg gleder meg littegrann også, for Anna Maria er nemlig SUPER med brev! Hun sender sånn 40 stk hver dag - ikke skjønner jeg åssen hun har tid til det - og mottar like mange. Så hr hun lovet å sende meg masse brev og bilder, og det er faktisk superhyggelig å få når man er borte!

Ellers så var det ettellerannet jeg hadde kjempelyst til å skrive ned, men hver eneste gang jeg setter meg ned foran pcen glemmer jeg det.. Sikkert flere som kjenner til den følelsen.

JO, min søtesTE lillebror (men desverre han som er mest uheldig med utseende) har skrevet en bok. Jeg fikk lese den, og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg gjorde det. Historien handlet nemlig om en gutt som ble ertet på skolen fordi han hadde så krøllete hår (paul har nemlig veeeldig fint langt krøllete hår). Så fikk gutten gå til frisøren og klippe seg, etterpå fikk han en venn. Da jeg var ferdig å lese spurte jeg forsiktig om gutten kanskje hadde det litt som han selv (paul har nemlig nettopp klippet seg)? Og paul sa at, ja, fordi visste jeg at av og til kunne forfattere bruke egenopplevede historier i fortellinger? Jeg svarte at ja, det visste jeg og jeg synes det var superbra skrevet. Så ville han gi meg boken, men jeg fikk han til å spare den - jeg av alle mennesker vet hvor gøy (av og til grusomt .. "PICZO") det er å lese det man har skrevet tidligere.

I dag fikk jeg en søt lapp av min vertsmor: "bon courage pour le bac blanc aujourd'hui :) Bisous, Patricia!", dvs lykke til på bac blank i dag! Det var litt koselig å få kl 6:15 om morgenen når resten av huset sover :)

Visste dere forresten av franskmenn spiser frokost uten tallerken?! Jeg kom på nå at det faktisk ikke er så normalt i norge. De bruker en skål som de har varm melk oppi (ofte med nesquick ogsp) hvos de dypper brød med nutella (SA jeg usunt?!). Men altså ingen tallerken.

Beklager at jeg skriver så tullete, men det er faktisk ikke obligatorisk å lese :)

Jeg lurer på hva jeg skal bli når jeg blir stor? hmm.. Nesten alle i klassen min her vet det :O det er bare jeg som ikke har den fjerneste anelse :P Og ALLE spør.. "hvorfor kom du til frankrike, er det fordi du vil gjøre noe spesielt senere?", "ånei, du vet ikke? jamen hva vil du studere da?", "ok, jamen du har jo tid på deg.. hvor gammel er du igjen? SNART ATTEN? jaja..du har jo tid.. forsåvidt"
Tilogmed vertsbrødrene mine vet hva de skal bli - alle leger! suprise suprise..


Jeg liker å ha kalender helt til sommeren :D mamma syntes nemlig det var så artig å sende dikt via sms hver morgen, så hun stoppet ikke med julaften <3